Skriftlig spørsmål fra Hadia Tajik (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:86 (2017-2018)
Innlevert: 19.10.2017
Sendt: 19.10.2017
Besvart: 31.10.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hadia Tajik (A)

Spørsmål

Hadia Tajik (A): Korleis vil statsråden forklare at han ikkje har gjort dei naudsynte endringane i isf-systemet for omlegging av pasientforløp frå døgn- til dagbehandling av medisinske pasienter?

Begrunnelse

Regjeringa har ikkje fulgt opp løftene sine til sjukehusa. Dei vart lova 12 milliardar meir i førre periode, men regjeringa innfridde ikkje. Heller ikkje ambisjonen om at sjukehusa skal drive meir dagbehandling og mindre døgnbehandling er fulgt opp med naudsynte endringar. Tvert om, Helse Stavanger kan fortelje at dei taper 35 millioner kroner, av den enkle grunn at dei har gjort eit viktig stykke arbeid for å gjere om på praksisen og lagt om til meir dagbehandling. Samstundes driv regjeringa og kutter jamt over i budsjettet til sjukehusa for å spare inn pengar, under dekke av at dette skal vere ein avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, utan at dei kan vise til at det gjev ønska resultat.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Stortinget har bestemt at de regionale helseforetakene skal finansieres dels gjennom en basisbevilgning og dels gjennom ulike aktivitetsbaserte finansieringsordninger som understøtter dette sørge for-ansvaret. Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte helseregionenes sørge for-ansvar. Det konkrete innholdet i dette sørge for-ansvaret vil utvikle seg over tid i lys av utvikling i bl.a. behov, teknologi og medisinsk-faglig kunnskap. Det innebærer at også finansieringsordningene må forvaltes og utvikles i tråd med slike endringer.
Det legges til grunn at spørsmålet gjelder pasientbehandling generelt, og ikke medisinske pasienter særskilt. Overgang fra døgn- til dagbehandling har vært særlig aktualisert innenfor kirurgisk behandling. Det er i dag variasjon i andel dagkirurgisk behandling ved de ulike sykehusene. Det er ønskelig med mindre variasjon og større andel dagkirurgisk behandling. For å stimulere til økt bruk av dagkirurgi har det i ISF-ordningen de senere årene blitt lagt inn et insentivpåslag på 10 pst. på refusjonene for dagkirurgi. I 2017 ble påslaget økt til 15 pst. Økningen er finansiert ved å redusere refusjonene for døgnkirurgi. Høsten 2016 ga jeg videre Helsedirektoratet, i samarbeid med de regionale helseforetakene, i oppdrag å utrede mulige endringer i ISF-finansieringen av dagkirurgi fra 2018. Helsedirektoratet har oversendt sine vurderinger knyttet til ev. endringer i ISF innenfor dag- og døgnkirurgi. Det tas sikte på å gjennomføre endringer innenfor dette området fra 2018.
Når det gjelder videreutvikling av ISF-ordningen relatert til øyeblikkelig hjelp-behandling vurderer Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene behovet for ev. endringer framover.
Regjeringens forslag til budsjett for 2018 legger til rette for en aktivitetsvekst på om lag 2 pst. i 2018. Det er over den demografiske utviklingen - som kan tilsi merutgifter for sykehusene på 1,5 pst. Regjeringen har prioritert vekst ut over den demografiske utviklingen for å legge til rette for mer pasientbehandling, økte medisinkostnader og investeringer. Regjeringen har gjennom fem budsjetter lagt til rette for en samlet aktivitetsvekst på 11,9 pst. Det er over den samlede aktivitetsveksten Stoltenberg 2-regjeringen klart å legge til rette for gjennom åtte år (10,5 pst.).
Fra andre tertial 2013 til andre tertial 2017 er gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten redusert med 13 dager. Antall ventende er redusert med 77 000. Fra 2013 til 2016 er antallet utredninger, behandlinger og kontroller økt med nesten 1,3 millioner.