Skriftlig spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:88 (2017-2018)
Innlevert: 19.10.2017
Sendt: 20.10.2017
Besvart: 27.10.2017 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Vil utenriksministeren kontakte colombianske myndigheter for å be de gi ekstra beskyttelse for ledere for opposisjonspartiet Union Patriotica, som før helgen mottok svært konkrete og alvorlige dødstrusler?

Begrunnelse

Før helgen mottok en rekke navngitte politikere fra det colombianske opposisjonspartiet Union Patriotica (UP) alvorlige og konkrete dødstrusler, da en colombiansk dødsskvadron publiserte sin "plan pistola" mot UP. Ti navngitte politikere, som alle støtter fredsavtalen, settes av "AGC" på en dødsliste med frist 20. oktober for å trekke seg fra partiet og fra valgkampen for det forestående valget i 2018.
Truslene har vakt oppsikt også i Colombia, og har vært rapportert om i flere medier. En av de ti på listen, i tillegg til å være opposisjonspolitiker, er også et sentralt medlem av LGBT - bevegelsen i Colombia og representerer denne i forbindelse med implementering av fredsavtalen. Dette er en gruppe som er ekstra utsatt for trusler og hatkriminalitet.
Colombia er i ferd med å legge en svært langvarig konflikt og borgerkrig bak seg, og Norge har vært en viktig aktør arbeidet fram fredsavtalen som president Santos i 2016 mottok Nobels fredspris for.
Til tross for fredsavtalen og framskrittene som er gjort, finnes det fremdeles voldelige krefter i landet som forblir en trussel mot fredsprosessen og freden.
Colombia er fremdeles et farlig land for de som er i opposisjon, for menneskerettighetsaktivister og for venstresiden. Svært mange opplever jevnlig trusler, men denne skiller seg ut som spesielt alvorlig siden det er ti navngitte personer som bes om å forlate landet eller "melde seg inn i et begravelsesbyrå", og det gis en spesifikk tidsfrist.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Colombia har på kort tid hatt en svært positiv utvikling. Etter tiår med væpnet konflikt, ble det i 2016 inngått en fredsavtale mellom landets myndigheter og den største geriljabevegelsen, FARC. Tidligere i høst ble det inngått våpenhvile mellom myndighetene og landets andre geriljabevegelse, ELN. Denne våpenhvilen skal vare frem til 9. januar neste år.
Positiv utvikling i fredsprosessen til tross, i 2016 var det en økning i aggresjon mot og drap på ledere for sivilt samfunn og menneskerettighetsforkjempere. Foran parlaments- og presidentvalgene i 2018 ser man tendenser til at opposisjonskandidater i økende grad utsettes for trusler og overgrep. Trusler som dem Unión Patriótica har mottatt, må derfor tas på alvor.
Norge følger situasjonen til opposisjonspartier, menneskerettighetsforkjempere og øvrig sivilt samfunn nøye. Dette gjør vi blant annet gjennom omfattende bidrag til arbeidet FNs Høykommissær for menneskerettigheter gjør i Colombia. I tillegg kommer støtte til andre overvåkningsmekanismer i regi av sivilt samfunn.
Det viktigste norske bidraget til å få kontroll med volden, bedre menneskerettighetssituasjonen og skape rammer for bred politisk deltakelse, er vår sentrale rolle i fredsprosessene med FARC og ELN. For at Colombia skal kunne videreutvikle seg som rettsstat og demokrati må disse prosessene lykkes. Norge har en åpen og god dialog med alle parter, der vi løpende tar opp aktuelle saker som trusler, vold og overgrep.