Liv Signe Navarsete (Sp): Reknar regjeringa folkerøystinga i Catalonia for å vere i strid med folkeretten, og har ikkje regjeringa ei anna haldning til spanske styresmakter si handtering av folkerøystinga og bruken av vald enn at dette er «et internt spansk anliggende»?
Begrunnelse
Søndag 1. oktober melde NTB at Regjeringa ikkje fordømmer spanske styresmakter sin maktbruk mot den katalanske folkerøystinga om uavhengigheit frå Spania. NTB viser til at kommunikasjonsrådgjevar i Utanriksdepartementet, Ingrid Kvammen, uttala til Minverva at «Norge anser uenigheten mellom regjeringen i Madrid og regionale myndigheter vedrørende en folkeavstemning i Catalonia som et internt spansk anliggende, som bør løses innenfor rammen av landets lover».
Professor i jus ved Universitetet i Tromsø, Peter Ørebech, skriv at
«Når nasjonale vedtak skal vurderes folkerettslig blir spørsmålet ikke om disse er i tråd med folkeretten, men om de er i strid med folkeretten, jf. Kosovo-avgjørelsen i Den internasjonale domstol i Haag (ICJ)».
I spørsmålet om folkeretten forbyr uavhengigheitserklæringer skriv Ørebech følgjande: «Dette spørsmål er prøvd for ICJ (22. juli 2010) i Kosovo-konflikten: FNs generalforsamling (GA) ba domstolen om å besvare følgende spørsmål:
«Er den ensidige uavhengighetserklæring truffet i Den Midlertidige Selvstyreenhet i Kosovo i overenstemmelse med folkeretten»? (GA Res. 63/3, 8. oktober 2008). Retten konkluderte som følger: «the Court considers that general international law contains no applicable prohibition of declarations of independence. Accordingly, it concludes that the declaration of independence of 17 February 2008 did not violate general international law” (se dommen avsnitt 84, jf. også 80 og 122). Av dette kan vi lese at plikten til å respektere en stats integritet ikke gjaldt i forhold til statens innvånere, og at folkeretten ikke forbyr uavhengighetserklæringer. Domstolens syn er derfor at uavhengighetserklæringen for Kosovo av 17. februar 2008 ikke var i strid med folkeretten. Folkeretten er derfor ikke til hinder for vedtak truffet i delstatsforsamlinger eller ved votum i folket mht. landområders tilknytning til en annen stat, slik det skjedde på Krim, eller om det er tale om løsrivelse og selvstendig statsdannelse, slik det skjedde i Norge i 1905.»
Ørebech konkluderer med at «folkeavstemninger om styresett og tilhørighet i de områder som en befolkningsgruppe som definerer seg som en annen enn den som dominerer i staten, er ikke folkerettsstridig, men folkerettmessig.»