Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:98 (2017-2018)
Innlevert: 20.10.2017
Sendt: 20.10.2017
Besvart: 26.10.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): På hvilken måte mener statsråden at vergemålsordningen løser de samme behovene som spesielle rettshjelptiltak, vil noen av de samme gruppene ivaretas av vergemålsordningen og de spesielle rettshjelptiltakene, og i så tilfelle, hvilke grupper gjelder dette, og hvordan mener han at kuttene i de spesielle rettshjelptiltakene bidrar til at flere får sikret sine juridiske rettigheter i et stadig mer rettsliggjort samfunn?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjett for 2018 ligger det inne en reduksjon på 15 millioner kroner for spesielle rettshjelptiltak (Kap. 470, post 72). Dette innebærer kutt som får store konsekvenser for en rekke rettshjelptiltak innen frivillig sektor, som for eksempel Juridisk rådgivning for kvinner, Jussbuss, Jussformidlingen i Bergen, Jusshjelpa i Nord-Norge, Norsk forbund for utviklingshemmede, Norsk organisasjon for asylsøkere, Pro Sentret, Støttesenter mot Incest, Kirkens Bymisjon og Gatejuristen.
Statsminister Erna Solberg var til stede i muntlig spørretime på Stortinget 18. oktober 2017. Representanten Marit Arnstad (Sp) stilte spørsmålet om hvorfor regjeringens kutt i frivilligheten var nødvendig, herunder kutt på Justisdepartementets budsjett, og hvilke konsekvenser regjeringen så for seg at kuttene ville få for de enkelte organisasjonene og for frivilligheten som sådan.
Statsministeren begrunnet kuttene i frivillighet på Justisdepartementet med at vergemålsordningen øker med 47 millioner kroner, og mente at dette «bidrar til bedre juridiske rettigheter og hjelp for de svakeste».
I kap. 469 Vergemålsordningen fremgår det at de totale bevilgningene til Vergemålsordningen øker med ca. 35 millioner kroner, ikke 47 millioner kroner. Post 21 spesielle driftsutgifter har et nedtrekk på 22 millioner kroner, mens post 01 driftsutgifter øker med ca. 54 millioner kroner.
Denne økningen begrunnes med 18,1 millioner kroner knyttet til kompensasjon for utgifter til pensjonspremie som videreføring av bevilgningsendringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017, samt 43 millioner kroner for å sette vergemålsmyndighetene i stand til å nå målene med vergemålsreformen.
Sammenlignet med tidligere budsjetter fremstår økningen dessuten ikke som reell, idet det ligger en reduksjon på Kap. 469 Vergemålsordningen på ca. 31 millioner kroner fra regnskap 2016 til saldert budsjett 2017. Også tidligere budsjetter viser en opptrapping av midler for å nå målene med vergemålsreformen. Midlene som nå fremstilles som en økning, fremstår dermed i realiteten som en reversering av tidligere kutt.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Først vil jeg presisere at Regjeringen foreslår å styrke vergemålsordningen med 43 millioner kroner i 2018. Regjeringen har måttet gjøre tøffe prioriteringer i statsbudsjettet for 2018. Regjeringen har derfor ikke funnet rom til å prioritere spesielle rettshjelptiltak like høyt som i 2016 og 2017. Regjeringen har prioritert en annen sårbar gruppe, personer med verge. Dette er personer som ikke er i stand til å ivareta sine interesser på egenhånd. En rekke viktige oppgaver på vergemålsområdet er i dag nedprioritert som følge av få ressurser. Situasjonen er så prekær at fylkesmennene har varslet at rettssikkerheten til personer med verge er truet. Styrkingen er helt nødvendig for at vergemålsforvaltningen skal kunne gjennomføre lovpålagte oppgaver, som igjen er viktig for ivaretagelsen av rettssikkerheten til denne sårbare gruppen. Det betyr at personer med verge skal ha mulighet til å fungere på lik linje med andre i samfunnet. Vergemålsordningen dekker med andre ord helt grunnleggende behov. Styrkingen skal sette vergemålsmyndighetene i stand til å nå Stortingets fastsatte mål med reformen. Tilskuddsordningen for spesielle rettshjelptiltak er ikke en lovpålagt oppgave, men et tilleggstilbud til personer som har behov for juridisk kompetanse ved siden av den ordinære ordningen med fri rettshjelp. I statsbudsjettet for 2018 er det foreslått å bevilge 723 millioner kroner til fri rettshjelp. Regjeringen har foreslått å bevilge 35 millioner kroner til spesielle rettshjelptiltak i 2018. Det er fire millioner mer enn i 2013, og de ulike gruppene vil fremdeles få et rettshjelpstilbud. Det er derfor fortsatt mye midler til spesielle rettshjelptiltak i 2018. I en prioriteringsdiskusjon mener jeg det er riktig å prioritere at personer med verge kan fungere på lik linje med andre, fremfor å opprettholde nivået på et rettshjelptilbud som kommer i tillegg til det ordinære.
Regjeringens forslag om å øke driftsbevilgningen til vergemålsmyndighetene med 43 millioner kroner er reell. I 2015, 2016 og 2017 ble driftsbevilgningen økt som følge av økningen i asylsøknader fra antall enslige, mindreårige asylsøkere. Dette var midlertidige bevilgninger som er redusert i tråd med reduksjonen i asylsøknader. Forslaget for 2018 innebærer en permanent styrking av vergemålsordningen.
Forslaget om å redusere de spesielle driftsutgiftene, herunder godtgjøring og utgiftsdekning til verger og representanter, med 22 millioner kroner i 2018 må sees i sammenheng med reduksjonen i asylsøknader fra enslige, mindreårige asylsøkere. Posten er regelstyrt hvilket innebærer at bevilgningen justeres i tråd med forbruket.