Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:110 (2017-2018)
Innlevert: 24.10.2017
Sendt: 24.10.2017
Besvart: 31.10.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Norge er verdens fremste nasjon på marint oppdrett av fisk. Det er en form for matproduksjon som vil være viktig for å nå både FNs mål om matsikkerhet - mål 2, og bærekraftig forvaltning av havet - mål 14. Norges bidrag kan bli vesentlig, både som matvareprodusent, og kunnskaps- og teknologileverandør. Norge bør derfor ta en aktiv rolle i en bevisstgjøring om dette i FN.
Hvilke konkrete planer har regjeringen for å sikre at marint oppdrett i større grad blir satt på agendaen i FN?

Begrunnelse

FNs bærekraftmål ble vedtatt av FNs generalforsamling i september 2015. De 17 utviklingsmålene fastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030, for å realisere en miljømessig, sosial og økonomisk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale oppfølgingen innenfor flere av målene.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Jeg ser det også slik at marint oppdrett av fisk vil være et vesentlig bidrag til å møte fremtidens utfordringer og nå FNs bærekraftsmål. Norske myndigheter arbeider på bred front inn mot FN-systemet for å sikre at marint oppdrett blir satt på dagsorden. Vi jobber blant annet for at man i større grad skal se nettopp sammenhengen mellom bidrag til å oppnå mål 14 om å "bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling", og det å oppnå mål 2 om å "utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring".
Jordas økende befolkning trenger mer mat, og sjømatens betydning for matsikkerheten vil måtte vokse. Selv om de delene av de globale fiskeriene som i dag er under-utnyttet, blir bedre utnyttet på sikt, vil veksten primært måtte komme fra akvakultur. Under årets havkonferanse i FN, om mål 14, bidro Norge med både forpliktelser til oppfølging av bærekraftsmålene samt konkrete eksempler på hvordan Norge anvender et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for høsting og produksjon av sjømat.
Norge deler sine forvaltningserfaringer og modeller for bærekraftig produksjon av sjømat, basert på våre erfaringer med balansen mellom alle tre pilarer som ligger til grunn for bærekraftige utvikling (økonomisk, sosialt og miljømessig).
FNs generalforsamling behandler i hovedsak de internasjonale havområdene, og akvakultur er så langt uten betydning i disse forhandlingene. Men bærekraftig utnyttelse av levende marine ressurser inngår i både FNs fiskeriresolusjon og i forhandlingene til en eventuell ny global implementeringsavtale under havrettskonvensjonen (Biodiversity Beyond National Jurisdiction).
Norge er en vesentlig bidragsyter i FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO. FAO har en fiskerikomite (COFI), der Norge gjennom mange år har hatt en sentral rolle. Fiskerikomiteen i FAO (COFI) har sin egen underkomite for akvakultur. Her møtes alle FAOs medlemsland og drøfter hvordan man kan forbedre akvakulturproduksjonen og -forvaltningen, for derigjennom å bidra til global mat- og ernæringssikkerhet. Underkomiteen for akvakultur vil i perioden 2017-2019 bli ledet av en embetsmann fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). På årets møte i underkomiteen, som ble avholdt 24.-27 oktober, fikk Norge medlemmene med på et forslag om å lage globale retningslinjer for bærekraftig utvikling av akvakultur. Dokumentet vil bl.a. sammenfatte hva som er beste praksis på området fra de nasjonene som har lykkes med å etablere bærekraftig oppdrett. Norge vil bidra til utarbeidelsen av dette dokumentet.
I FAO har komiteen for matsikkerhet (CFS) slått fast at bærekraftig fiskeri og akvakultur har en viktig, men ikke tilstrekkelig vektlagt rolle for matsikkerhet og ernæring. Norge har derfor, og etter oppfordring fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og FAO, tatt initiativ til et globalt nettverk på "Sustainable Food from the Ocean for Food Security and Nutrition". Arbeidet ledes av NFD, og det er satt av midler til oppstart av nettverket over departementets budsjett.
På møtet i CFS den 9. til 13. oktober fikk Norges initiativ mye oppmerksomhet i plenum både skriftlig og muntlig fra WHO. Norge holdt også et eget møte og orienterte om bakgrunnen for nettverket hvor flere land utrykte sin interesse for deltakelse. Planen videre er å avholde et første nettverksmøte første halvår 2018 for å ta arbeidet videre.
Norge bidrar nå også til utarbeidelsen av tekniske retningslinjer for reduksjon av matsvinn i verdikjeden på fisk i FAO. Samlet vil dette være viktige bidrag til å øke oppmerksomheten om betydningen av sjømat, og oppdrettsproduksjon globalt.
Jeg har her trukket fram noen eksempler på hvordan norske myndigheter arbeider inn mot FN-systemet for å sikre at marint oppdrett blir satt på dagsorden. Dette er et område som er og vil bli høyt prioritert videre for å sikre at sjømatens betydning for å oppnå bærekraftsmålene blir tydelig internasjonalt.