Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til innvandrings- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:114 (2017-2018)
Innlevert: 25.10.2017
Sendt: 25.10.2017
Besvart: 31.10.2017 av innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Lagmannsrettens dom i Trandum-saken (16-008370ASD-BORG/03) er blitt rettskraftig. Staten ved Justisdepartementet har ikke anket dommen. I domsslutningen heter det at fengslingen av fire barn sammen med deres foreldre bryter bestemmelsene mot tortur og vilkårlig fengsling i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs barnekonvensjon.
Hvilke endringer i praksis vil statsråden sørge for at den rettskraftige dommen får?

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Jeg vil innledningsvis vise til Prop. 126 L (2016–2017) om tvangsmidler mv., som regjeringen fremla 28. april i år, og som nå er til behandling i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Forslagene i proposisjonen styrker barns rettssikkerhet i saker om pågripelse og internering, og følger blant annet opp fem dommer som Den europeiske menneskerettsdomstol avsa mot Frankrike i juli 2016. Departementet har blant annet foreslått tydeligere vilkår for pågripelse og internering av mindreårige og regler som skal sikre at internering av barnefamilier ikke besluttes for lengre tid enn strengt nødvendig.
I spørsmålet fra representanten Karin Andersen refereres det til en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett i mai i år om erstatning til en familie som satt internert på Trandum i 2014. Det er viktig å presisere at lagmannsretten i denne avgjørelsen ga staten medhold i at det er tilstrekkelig hjemmel i dagens lov til å internere utenlandske barn under 15 år sammen med foreldrene på de vilkår loven fastsetter:

(s.70)
«Lagmannsretten har foran lagt til grunn at en kortvarig fengsling av de ankede parter ikke ville ha vært i strid med Grunnlov og EMK. Det vises til merknadene foran […] om [at] fengslingen var tvingende nødvendig og til sitater foran fra EMDs avgjørelser.»

(s. 39-40)
«Med bakgrunn i det som er framkommet [….] har ikke lagmannsretten funnet det tvilsomt at det var nødvendig å pågripe dem for å få gjennomført vedtaket om at familien skulle forlate riket. Lagmannsretten ser heller ikke bort fra at det må anses som tvingende nødvendig at de ble pågrepet så lenge før planlagt flyavgang fra Gardermoen at de måtte oppholde seg en kortere stund på Trandum. Avhengig av tidspunktene for flyavganger er det også tenkelig at det var tvingende nødvendig å la et slikt kort opphold på Trandum omfatte en overnatting, slik det ble lagt opp til. Lagmannsretten har etter dette ikke funnet grunnlag for å fastslå at fengslingen var rettsstridig fram til det var klart at den planlagte uttransporten 11. august 2014 ikke kunne gjennomføres.»

Etter en konkret vurdering, hvor det blant annet ble drøftet om det var tvingende nødvendig å holde på barnefamilien etter at den planlagte uttransporten 11. august 2014 ble utsatt, og hvor det også var sentralt at det gjaldt en familie med fire mindreårige barn som hadde vært innsatt på Trandum så lenge som i 20 dager, fant lagmannsretten at interneringen i den aktuelle saken hadde vært rettsstridig. Lagmannsretten la stor vekt på de fem EMD-avgjørelsene fra 2016, slik departementet også har gjort i den foreliggende lovproposisjonen. Jeg ser fram til Stortingets behandling av den fremlagte lovproposisjonen, som gir uttrykk for hvordan Regjeringen mener at regelverk og praksis bør være, og som jeg mener gir et godt svar på aktuelle rettslige og praktiske utfordringer. Når det gjelder politiets praksis frem til lovforslaget i Prop. 126 L er behandlet i Stortinget, har departementet tidligere i høst innhentet en orientering fra politiet. Politiet opplyser her at de vil følge den praksis departementet har lagt opp til i lovforslaget når det gjelder varighet av internering. Politiet har også lagt opp til enkelte andre tiltak, som blant annet gjelder prosedyrer i familieenheten på Trandum fram til en ny familieenhet er etablert.