Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:118 (2017-2018)
Innlevert: 25.10.2017
Sendt: 26.10.2017
Besvart: 03.11.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Jeg viser til anmodningsvedtak 785 av 7.juni 2016 «Stortinget ber regjeringen sørge for mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig selvbilde.» Det foreligger kunnskap om at unge mellom 15 og 20 år har et mindre positivt syn på egen kropp enn tidligere.
Hvordan har statsråden tenkt å følge opp rapportene levert av NOVA om kroppsbilde, skole- og kroppspress, samt rapporten fra Ipsos MMI «Slik er ungdommen»?

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Jeg vil takke for et viktig spørsmål. Press og psykisk helse er en problematikk som regjeringen er opptatt av. Dette er noe av bakgrunnen for at jeg har bestilt forskning på temaet i samarbeid med Helseministeren. Denne forskningen har gitt oss et bedre kunnskapsgrunnlag. Vi vet nå at det er en sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager, særlig hos jenter. Ungdommene oppgir at kropp, trening, utseende, posisjonering blant jevnaldrende og bruk av sosiale medier oppleves stressende. Det har over tid vært en nedgang i andelen ungdommer som er fornøyd med egen kropp. Dette er en bekymringsfull utvikling. Jeg har derfor bedt departementet om å fortsette samarbeidet med Helsedirektoratet knyttet til videre forskning. NOVAs neste bidrag vil være ferdig ved årsskiftet. Den skal se på eventuelle sammenhenger mellom de ulike typer press ungdom utsettes for.
Regjeringen har fulgt opp hvordan unge kan mestre stress som omhandler kropp og helse i ulike arbeider, som for eksempel Strategi for ungdomshelse (2016-2021) og Strategi for god psykisk helse (2017-2022).
Som barneminister er jeg særlig opptatt av å få barn og unges egne synspunkter. Årlig har jeg dialogmøter med valgte ungdomsrepresentanter fra hele landet. I 2014 utfordret jeg ungdommene til å utdype begrepet "press". Ungdommene etterlyste da et trygt sted å kunne snakke om stress i tilknytning til skoleprestasjoner, kropp, kjønnsidentitet, selvbilde, vold og overgrep i skolehverdagen sin. Jeg fulgte opp dette gjennom å be Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) om å utarbeide et opplegg til bruk i skolen. Resultatet ble rapporten Livsmestring i skolen som inneholdt forslag om hvordan skolen kan bidra til at barn og unge blir bedre rustet til å mestre livene sine. Jeg er glad for at Kunnskapsministeren har fulgt opp med å fornye fagene i skolen. Folkehelse og livsmestring ble vedtatt som ett av tre tverrfaglige tema i det nye lærerplanverket. Dette viser at unge selv har viktige bidrag som får resultater.
Ung.no, som drives av Bufdir, er en svartjeneste for ungdom. De når svært mange i målgruppa, og hadde i oktober måned hele 886 000 unike brukere. 200 fagpersoner besvarer 80 emner der press, kropp og helse er blant temaene. Tjenesten er en viktig kilde til å få faglige, kvalitetssikrede svar på spørsmål som ungdom er opptatt av.
Et flertall på Stortinget gav i januar 2017 sin tilslutning til forslaget om at Bufdir skal få oppgaven som nasjonalt kompetansemiljø for ungdomsmedvirkning, ungdomsarbeid og ungdomsinformasjon (Dok 8:98 S 2015-2016). Bufdir har startet arbeidet med å utvikle et kompetansemiljø for kommunene og organisasjonene om ungdoms oppvekstsvilkår i vid forstand. Jeg vil be Bufdir være særlig oppmerksom på hvordan rapportene det vises til kan følges opp i samarbeid med de andre berørte direktoratene.
Bufdir etablerte i 2016 Foreldrehverdag.no. Nettstedet tar opp forholdet mellom foreldre og barn. Målet er å skape bevissthet og refleksjon hos foreldre, og gi større mestringsfølelse i foreldrerollen. Foreldre har en viktig oppgave i å være gode forbilder, og å gi en motvekt mot opplevd skolepress og sosiale mediers formidling av kroppsidealer og fokus på utseende. Dette er et tema jeg vil adressere i regjeringens Strategi for foreldrestøttende arbeid som skal lanseres våren 2018.
Jeg kjenner til at Trygg Bruk-senteret i Medietilsynet samarbeider med Mobbeombudene om metoder for å nå barn, ungdom og foreldre. Formålet med arbeidet er å skape involvering og åpenhet rundt forskjellige tema, i dette tilfellet Digital Dømmekraft, og foreldrenes rolle som veiledere og rollemodeller for barna. Det er viktig at foreldre engasjerer seg for å dempe negativt press hos ungdom. Jeg synes det er svært positivt at mobbeombudene og medietilsynet har tatt et slikt initiativ.
Program for folkehelsearbeid i kommunene (2017-2027) er en viktig satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Økt kompetanse og kapasitet er nøkkelbegreper for å drive systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. På sikt mener jeg folkehelseprogrammet vil bidra til å gi barn og unge en nødvendig robusthet til å møte ulike typer press.