Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:143 (2017-2018) Innlevert: 26.10.2017 Sendt: 30.10.2017 Besvart: 06.11.2017 av fiskeriminister Per Sandberg
Ruth Grung (A): På møte om fiskevelferd den 19. oktober i regi av Mattilsynet kom det frem at mye unødvendig og ressurskrevende oppfølgingsarbeid kunne vært unngått, dersom deres fagkompetanse hadde blitt brukt i vurdering av konsesjonssøknadene. Dersom også de biologiske prinsipper blir lagt til grunn vil utfordringsbilde bli bedre belyst. I dag er det hovedsakelig juridisk og teknologisk kompetanse som vurderer søknadene. Vil ministeren sørge for at også Mattilsynets fagkompetanse blir brukt i vurdering av nye konsesjoner?
Per Sandberg: Tildeling av nye tillatelser til lakseoppdrett skjer i medhold av akvakulturloven. Det følger av lovens § 6 at det ikke kan gis tillatelse med mindre det foreligger egne sektortillatelser gitt av bl.a. Mattilsynet. Ved tildeling av tillatelser til lakseoppdrett tildeles det normalt først et tilsagn om tillatelse (selskapsnivå) der det blir avklart hvilken art og hvilken avgrensning den endelige tillatelsen skal ha (normalt 780 tonn MTB). På dette tidspunktet settes det også eventuelle vilkår til tildelingen, eksempelvis at det skal brukes en viss form for teknologi ved utnyttelsen av tillatelsen. Vurderingen etter matloven og dyrevelferdsloven foretas når den som har fått tilsagn om tillatelse ønsker å få klarert en lokalitet der innehaveren av tilsagnet kan drive oppdrett. Det er først på dette tidspunktet, når det blir klart hvor innehaveren skal drive, at det er mulig å foreta en fullstendig vurdering av de dyrevelferdsmessige og fiskehelsemessige konsekvensene av tildelingen. Dette er en hensiktsmessig måte å gjennomføre tildelingsprosessen på, blant annet må ikke Mattilsynet involveres mer enn en gang. Jeg er videre kjent med at en medarbeider i Mattilsynet under velferdsseminaret 19. oktober 2017 ga uttrykk for at det ville vært hensiktsmessig om Mattilsynet hadde blitt involvert allerede under tildelingen av "selskapstillatelsen". I denne sammenhengen ble det særlig vist til gjennomføringen av tildelingsrunden 2013 og tildelingen av tillatelser til utviklingsformål. Jeg er ikke enig i at dette ville vært hensiktsmessig. I tildelingsrunden 2013 var formålet å "stimulere til realisering av nye teknologiske løysingar eller driftsmåtar som legg til rette for å redusere miljøutfordringane med rømming av oppdrettsfisk og spreiing av lakselus". Tildeling av utviklingstillatelser til lakseoppdrett har til formål å bidra til å utvikle teknologi som kommer akvakulturnæringen til gode. Ved tildelingen av tillatelser etter disse ordningene er det altså de teknologiske løsningene som skal vurderes. De fiskevelferdsmessige og dyrevelferdsmessige hensynene ivaretas gjennom det underliggende regelverket som Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt for å sikre at akvakultur foregår på en slik måte at velferden og helsen til akvakulturdyrene ivaretas – også når det skal tas i bruk ny teknologi. I den forbindelse er det i forskrift om drift av akvakulturanlegg § 20 inntatt krav om at metoder, tekniske innretninger mv skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd, og at nye metoder og tekniske løsninger skal dokumentertes velferdsmessig forsvarlige.Ved utvikling av teknologi som skal brukes i oppdrettsproduksjon legges det derfor til grunn at fiskehelse og fiskevelferd er hensyn som ivaretas i utviklingsløpet, da dette uansett må dokumenteres velferdsmessig forsvarlig. Foreligger det ikke tilstrekkelig dokumentasjon må det søkes om dispensasjon fra Mattilsynet og det må foreligge særlige grunner. Mattilsynet vil derfor alltid involveres før ny teknologi tas i bruk, og jeg mener de involveres på en hensiktsmessig måte. Et ytterligere moment vil være at dersom Mattilsynet på forhånd var inne og godkjente en teknologsk løsning, ville dette kunne komme i konflikt med deres tilsynsrolle om driften likevel ikke viste seg å være velferdsmessig forsvarlig. Oppdretter kunne da vise til at tilsynsmyndigheten allerede hadde gitt sitt godkjenningsstempel.