Skriftlig spørsmål fra Freddy André Øvstegård (SV) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:123 (2017-2018)
Innlevert: 26.10.2017
Sendt: 27.10.2017
Besvart: 03.11.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Freddy André Øvstegård (SV)

Spørsmål

Freddy André Øvstegård (SV): På bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget departementet har gjennom ulike utredninger de siste årene- mener statsråden at det er tilstrekkelig å skrive et brev til kommunene, eller vil statsråden på annet vis se til at kunnskapen og praktiseringen av lovverket styrkes i kommunene, samt sikre god kvalitet i det kommunale barnevernet?

Begrunnelse

Barne- og likestillingsminister Horne uttaler til VG nett (25.10.17) at hun i et brev til alle landets kommuner presiserer hva kommunene kan overlate til private tilbydere av barnevernstjenester. Brevet er et svar på en to år gammel henvendelse fra Fylkesmannen i Nordland, som i 2015 hadde konkrete spørsmål rundt hva loven tillater å sette ut til private. I mellomtiden har regjeringen mottatt to utredninger om temaet. I fjor advarte Vista Analyse om et uklart lovverk og enorme profittmuligheter. Åtte av ti kommuner kjøper barnevernstjenester fra private aktører, ifølge en rapport fra Vista Analyse. Kostnadene nådde i fjor 478 millioner kroner, ifølge tall fra SSB. Arbeidet har, ifølge Horne, tatt tid fordi departementet har ventet på å få rapportene. Hun vedgår at kunnskapen og praktiseringen av lovverket ikke er god nok.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: På bakgrunn av representantens begrunnelse for spørsmålet legger jeg til grunn at spørsmålet er knyttet til kommunenes bruk av private aktører på barnevernområdet.
Vi har en lang tradisjon for å benytte private aktører i barnevernet, og de private er viktige bidragsytere i barnevernet. Samtidig er det viktig at private benyttes på en lovlig og god måte. Dette innebærer blant annet at kommunene må ha nødvendig styring og kontroll, og at alle bruk av private skjer innenfor faglig forsvarlige rammer. I tillegg er barnevernet avhengig av tillit, og det er viktig at det ikke kan skapes tvil om grunnlaget for barnevernets vurderinger og beslutninger.
Som det fremgår av begrunnelsen har departementet nylig sendt et brev om kommunenes bruk av private aktører. Brevet ble sendt til Bufdir med kopi blant annet til fylkesmennene og kommunene. I brevet understreker departementet at kommunene ikke kan delegere eller legge oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet til private aktører. Dette er i samsvar med tidligere uttalelser fra departementet. I brevet gir departementet også en relativt detaljert beskrivelse av hva dette innebærer. Departementet gir også en nærmere beskrivelse av hvordan kommunene kan la seg bistå av private aktører ved utførelse av oppgaver som innebærer utøvelse av offentlig myndighet.
Et brev fra departementet med avklaringer om kommunenes bruk av private er ikke tilstrekkelig. Dette er bakgrunnen for at departementet i brevet ba direktoratet om å følge opp overfor kommunene og fylkesmennene. Jeg forutsetter derfor at avklaringene vil bli fulgt opp av Bufdir som fagdirektoratet. Det samme gjelder fylkesmennene, som på barnevernområdet både har et lovpålagt ansvar for å gi kommunene råd- og veiledning, og ansvar for å føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av lovpålagte plikter etter barnevernloven. Jeg har allerede tatt opp brevet på et styringsmøte med fylkesmennene, og understreket for dem hvor viktig det er at de følger opp i sin kontakt med og oppfølgning av kommunene.
Jeg vil også nevne at departementet tidligere i år sendte brev til Statens helsetilsyn med forslag til prioritering av temaer for landsomfattende tilsyn i 2019. I brevet ble kommunenes bruk av private aktører satt opp på en prioritert liste over mulige temaer. Det er imidlertid Statens helsetilsyn som overordnet tilsynsmyndighet på barnevernområdet som velger tema for tilsynet.
Det er dokumentert at barnevernets bruk av private aktører ofte skyldes kompetanseutfordringer i tjenestene. Jeg har nylig lagt frem en kompetansestrategi for det kommunale barnevernet som nettopp har som formål å øke de ansattes kompetanse i utrednings- og tiltaksarbeid. Strategien inneholder en betydelig satsing på etter- og videreutdanning som skal bidra til at tjenestene blir bedre rustet til å håndtere krevende saker. Jeg har også varslet at det skal stilles tydeligere krav til kompetansen i tjenestene.
Departementets brev til Bufdir klargjør hva som er gjeldende rett på dette området. I lovproposisjonen til barnevernsreformen (Prop. 73 L (2016-2017)) ga departementet, med særlig vekt på fosterhjemsfeltet, uttrykk for at det er behov for å vurdere nærmere på hvilke områder de private aktørene kan brukes, og hvordan det best kan sikres at det offentlige ivaretar sitt ansvar. Departementet ga også uttrykk for at formålet med en gjennomgang vil være å skape rammevilkår for private som ivaretar barna og familienes rettssikkerhet, som gir det offentlige nødvendig kontroll med tjenestene og innholdet i tjenestetilbudet og som sikrer at barnevernets ressurser brukes på en god måte. Det er et omfattende arbeid som med dette er satt i gang. Departementet vil komme tilbake til dette arbeidet senest når forslag til ny barnevernslov fremmes for Stortinget.