Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:139 (2017-2018)
Innlevert: 27.10.2017
Sendt: 30.10.2017
Besvart: 03.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Hvordan vurderer statsråden at antall arrestasjoner har gått dramatisk ned etter at arrestene på Lillehammer og Gjøvik ble lagt ned?

Begrunnelse

Av oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen (GD) fredag 27. oktober 2017 fremgår det at antall pågripelser i Gudbrandsdal politidistrikt er halvert siden arresten på Lillehammer ble lagt ned, og pågrepne nå må transporteres minst to timer til sentralarresten på Hamar. Det samme gjelder Vest-Oppland politidistrikt etter nedleggelse av arresten på Gjøvik. Undersøkelsene gjelder perioden 1. april til 1. oktober 2017 sammenlignet med snittet fra samme periode de siste fem årene. I Hedmark har antall arresterte gått ned litt over 20 % i samme periode.
Nedgangen skyldes lang reisevei til arresten kombinert med for lav bemanning i distriktene, noe som reduserer muligheten til å prioritere pågripelse. Dette fører til at områder kan bli stående uten politidekning dersom politiet må kjøre til arresten. Dermed svekkes beredskapen. I artikkelen uttrykket politistasjonssjef Stig Nårstad bekymring for at svekket beredskap på sikt kan føre til mer vold, uro og kriminalitet.
Også tidligere har problemet med lang vei til arresten blitt belyst jamfør artikkel på nrk.no 29. mars 2017. En tillitsvalgt i Politiets Fellesforbund ga uttrykk for bekymring knyttet til lang vei til arresten fra Oppland etter at arrestene på Lillehammer og Gjøvik ble lagt ned. Også den gang ble det pekt på at for dårlig bemanning fører til svekket beredskap ved kjøring til arresten.
Politimester i Innlandet Johan Brekke uttalte den gang at det skulle komme «en god del mer» operativ kapasitet med flere patruljer ute «i løpet av året». Nå er det to måneder igjen av året, og den planlagte oppbemanningen på 41 stillinger i Innlandet er enda ikke nådd. Det ligger heller ikke midler i statsbudsjettet til nye politistillinger i 2018. I artikkelen i GD 27. oktober gir politimester Brekke dessuten uttrykk for at det er en underdekning av politi selv etter at de siste 41 stillingene er fordelt.
Situasjonen er ikke unik for Innlandet politidistrikt. Lignende tilstander kan sees flere steder i landet, for eksempel i Asker og Bærum, hvor antall pågripelser har gått ned etter at man la ned arresten i Sandvika.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg forstår at bakgrunnen for spørsmålet er en artikkel i Gudbrandsdølen Dagningen, fredag 27. oktober 2017. Jeg vil innledningsvis presisere at det å sette noen i arrest er en alvorlig inngripen, og stiller følgelig strenge krav til politiets bemanning, kompetanse og rutiner.
Videre vil jeg opplyse om at jeg også 15. og 22. august 2017 svarte på skriftlige spørsmål vedrørende arreststruktur. Som jeg understreket i begge disse svarene, er beslutninger for lokalisering av politiarrester en oppgave som tilligger politimesteren i det enkelte politidistrikt etter en forutgående god prosess, blant annet med arbeidstakerorganisasjonene.
Departementet har innhentet informasjon fra Politidirektoratet (POD). Direktoratet opplyser om at de har innhentet informasjon fra politimesteren i Innlandet politidistrikt, som opplyser følgende:

«De tidligere tre politidistriktene som i dag utgjør Innlandet politidistrikt, hadde etablert hver sin operasjonssentral og primærarrest, henholdsvis på Lillehammer, Gjøvik og Hamar. Dette medførte at det gikk ressurser med til å bemanne de tre arrestene hele døgnet. For eksempel hadde operasjonssentralen i tidligere Gudbrandsdalen politidistrikt under 20 loggførte hendelser i døgnet i gjennomsnitt, mens operasjonssentralen i Innlandet politidistrikt har i dag i snitt 200 loggførte hendelser i døgnet.
Innlandet politidistrikt har etablert mer spesialisering ved å ha operasjonssentral og primærarrest på Hamar. Operasjonssentralen kan besvare publikum og håndtere alt fra små hendelser til ekstraordinære hendelser med dagens organisering, og samtidig ivareta bemanning av arresten og ha en fleksibilitet når det gjelder bruk av personell og behov ute med politipatruljering.»

Videre opplyser POD om at politimesteren i Innlandet politidistrikt per 28. mars 2017 besluttet at primærarresten skal ligge i Hamar, og at det opprettes sekundærarrester i Lillehammer, Gjøvik, Kongsvinger og Elverum.
I gjeldende arrestforskrift fra 2006, er politiarrest delt inn i tre kategorier: Politiets primærarrest, politidistriktets sekundærarrest og avhørsventerom. Førstnevnte krever døgnbemanning med arrestforvarer og politifaglig ledelse tilgjengelig til enhver tid. Politidistriktets sekundærarrest er en arrest som på grunn av avstanden til primærarrest må anvendes jevnlig som politiarrest og vil måtte bli bemannet enten døgnkontinuerlig, eller ved behov.
På bakgrunn av dette har jeg tiltro til at politimestrenes vurderinger og beslutninger ved lokalisering av politiarrester bygger opp under en best mulig utnyttelse av ressurser og tildelte midler, samt at de ivaretar befolkningens rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd i henhold til politiets samfunnsoppdrag.
Jeg vil avslutningsvis understreke at det er påtalemyndigheten som beslutter bruk av tvangsmidler i straffesak, for eksempel pågripelse og fremstilling for varetekt. Antallet fengslinger vil for øvrig ha direkte sammenheng med kriminalitetsbilde, politiets innsats og prioriteringer i kriminalitetsbekjempelsen.