Jenny Klinge (Sp): Namsfunksjonene i politiet er i ferd med å sentraliseres, og i enkelte politidistrikt fører dette til vesentlig lengre reisevei og større reiseutgifter for de som pålegges å møte opp fysisk ved kontoret f.eks. ved utleggsforretninger.
Ser statsråden noen uheldige sider ved dette med tanke på at saksøkte ofte befinner seg i en situasjon med gjeldsproblemer, og har det blitt vurdert tiltak for å bøte på dette?
Begrunnelse
Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8 omhandler partenes møteplikt og rett til å være til stede. Det fremgår av tvangsl. § 5-8, 1. ledd at «Partene har bare plikt til å være til stede ved en forretning eller et møte når namsmannen pålegger dem det. Uteblir en part som plikter å være til stede, avgjør namsmannen om forretningen eller møtet skal holdes eller utsettes».
Namsmannen kan altså pålegge saksøkte fysisk oppmøte. I politidistrikt der en er i ferd med å redusere antall lensmannskontor som utfører sivile gjøremål kan et slikt krav medføre flere timers reisetid for de berørte, redusert arbeidsinntekt, i tillegg til økte reiseutgifter. Det er grunn til å minne om at saksøkte i slike situasjoner ofte har gjeldsproblemer.
Videre følger det av tvangsl § 5-8, 2. ledd at «Alle som har en rett som blir berørt av det som skal foretas, har rett til å være til stede ved namsmannens forretninger og møter.».
Med tanke på at reiseveien enkelte steder vil forlenges med flere timer er det grunn til å stille spørsmål ved hvor reell og praktisk mulig partenes rett til å møte opp på kontoret hvor saken avholdes faktisk er, og om statsråden vil innføre noen tiltak for å bøte på dette.