Skriftlig spørsmål fra Abid Raja (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:145 (2017-2018)
Innlevert: 30.10.2017
Sendt: 30.10.2017
Besvart: 02.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva vil statsråden gjøre for å bedre rettsikkerheten til mennesker som er utsatt for hatkriminalitet og personforfølgelse, og hvilke konkrete tiltak mener statsråden kan gjøre det tryggere for minoritetskvinner å ytre seg i det offentlige ordskiftet?

Begrunnelse

Samfunnsdebattantene Laial Janet Ayoub og Mariah Kahn skriver om hvordan det er å vokse opp som ung muslimsk kvinne i dagens Norge. Debatten er ikke ny, men dessverre er mange av utfordringene de samme som for 20 år siden. Det handler om skam, ære og sosial kontroll i lukkede miljøer. Ayoub og Kahn lever daglig med alvorlige trusler og grov hets, spesielt fra deler av det muslimske miljøet. De er dessverre ikke de eneste.
Politiet har nylig publisert en rapport om hatkriminalitet, som tilsynelatende er et økende problem. Politiet skriver i rapporten at «økningen i antallet anmeldelser de to siste årene vurderes som positiv, da det anses å ha sammenheng med at flere saker avdekkes og blir registrert.» Disse «skamløse» kvinnene som våger å fortelle selvopplevde historier fra sitt eget miljø og å adressere behovet for feminisme innenfor dette miljøet, tar en risiko. Men de bruker også ytringsfriheten og melder seg på i samfunnsdebatten.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Grunnlovens § 100 verner ytringsfriheten og pålegger staten å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.
Hatkriminalitet rammes av straffeloven §§ 77i (skjerpende omstendigheter; 185 (hatefulle ytringer; 186 (diskriminering); 264 (om grove trusler; 272e) (om grov kroppskrenkelse); 274e) (om grov kroppsskade) og 352c) (om grovt skadeverk.
Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016-2020) ble lagt fram i fjor. Et viktig mål med strategien er å styrke kompetansen om hatkriminalitet i politiet. Hatkriminalitet skal registreres og følges opp på en faglig god måte uavhengig av bosted. Politidirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en felles veileder for politidistriktene for som skal sikre god fenomenforståelse og faglig sikker registrering av anmeldte hatkriminalitetssaker.
Med større politidistrikter ligger det til rette for å samle ressurser og skape sterkere fagmiljøer. Større fagmiljøer gir grunnlag for mer spesialisering og kompetanseutvikling også om hatkriminalitet. Politihøgskolen har nå under utvikling et nytt studietilbud for videreutdanning innen forebygging og etterforskning av hatkriminalitet.
Det foregår viktig kompetansebygging om hatkriminalitet også utenfor politietaten. I februar 2016 opprettet regjeringen Senter for ekstremismeforskning: høyreekstremisme, hatkriminalitet og politisk vold (C-REX) ved Universitetet i Oslo. Senteret skal utvikle kunnskap om årsaker og konsekvenser av blant annet høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og internasjonalt.
Den som anmelder integritetskrenkende kriminalitet, herunder hatkriminalitet, har ofte behov for tverretatlig bistand for egen trygghet. Det skal i løpet av 2017 etableres tolv støttesentre for kriminalitetsofre i tilknytning til de nye politidistriktene etter modell av Støttesenteret for fornærmede i straffesaker i Trondheim. Tiltaket skal gi bedre oppfølging av ofre og pårørende gjennom hele saksgangen.
Riksadvokaten har i sitt mål og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen gjennom flere år løftet fram at hatkriminalitet er blant de sakstypene som har sentral, landsdekkende prioritet.
Gjennom de tiltakene som er beskrevet ovenfor, er det iverksatt en rekke tiltak for at det skal bli tryggere, blant annet for minoritetskvinner, til å ytre seg i det offentlige ordskiftet.