Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:148 (2017-2018)
Innlevert: 30.10.2017
Sendt: 31.10.2017
Besvart: 08.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Kan statsråden vise til hvilke konkrete grep, forslag og bevilgninger han i Prop. 1 S HOD (2017-2018) mener vil bidra til å løse denne krisen, og anerkjenner han sitt ansvar for at befolkningen over hele landet har en fastlege å gå til?

Begrunnelse

Fastlegen er befolkningens fremste ansikt i møte med helsetjenesten. De ivaretar 90 prosent av befolkningen til bare litt under fire prosent av helsebudsjettet. De sitter med et enormt ansvar for befolkningens helse. Mange fastleger opplever å ha lange arbeidsdager, jobber i en krevende økonomisk situasjon og oppgavene deres blir flere og flere. Nyutdannede leger sier rett ut at de er motvillig til å gå inn en slik jobbhverdag. Når vi i tillegg vet at en tredjedel av dagens fastleger er over 55 år ser vi konturene av noe som kan bli et virkelig stort problem om få år. Legeforeningen mener at denne demningen vil briste innen tre til fem år. Vi står altså overfor en varslet fastlegekrise. Legeforeningen og andre sentrale aktører peker på løsninger som kan avhjelpe situasjonen, bedre rekrutteringen og sikre pasienter i hele landet et trygt og godt tilbud nær der de bor. I Prop. 1 S HOD (2017-2018) har statsråden varslet en pilot for primærhelseteam, men det er usikkert hvordan han mener det vil avhjelpe situasjonen. Videre har han gjentatte ganger pekt på kommunene sitt ansvar, og at de må gjøre mer for å rekruttere og opprettholde et godt tilbud.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg takker representant Kjerkol for engasjementet for den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten og fastlegeordningen. Det er et engasjement jeg deler.
Regjeringen tar på alvor rapportene om at kommuner rundt om i landet opplever utfordringer med rekruttere fastlege til ledige hjemler. Jeg har forståelse for at de kommunene som står med en eller flere ledige hjemler opplever situasjonen som kritisk. Personer tilknyttet disse fastlegelistene har også krav på nødvendige helse- og omsorgstjenester. Det må kommunen sørge for.
Statistikken viser samtidig at vi har lykkes med å rekruttere flere fastleger enn befolkningsveksten krever. Antall fastleger øker fortsatt mer enn befolkningsveksten skulle tilsi. Mange nye fastleger starter opp hvert kvartal, og det trenger vi.
Fastlegene og fastlegeordningen er en viktig del av helsetjenesten. Det er liten tvil om at fastleger gjør en formidabel innsats, og jeg har stor forståelse for at fastleger kan oppleve hverdagen som tøff. Jeg er samtidig bekymret hvis begrepet "krise" får feste seg knyttet til fastlegeordningen. Dette kan fort ha en selvforsterkende effekt og føre til forhastede tiltak. Vi skal og vi må gjøre forbedringer – men de skal være grundig diskutert og grundig vurdert. Vi skal ikke gjøre forhastede endringer som vi ikke kjenner konsekvensene av og dermed risikere å ødelegge en ordning som på mange måter fungerer godt.
I Meld St. 26 (2014-2015) la regjeringen frem en samlet gjennomgang av primær-helsetjenesten. Der beskrives behovet for et mer helhetlig og integrert tjenestetilbud. Dette gir de beste tjenestene for brukere og pasienter. De tiltakene som er beskrevet der, har regjeringen systematisk fulgt opp gjennom de budsjettene vi har lagt frem.
Et ensidig fokus på tiltak knyttet til legetjenesten i kommunen er ikke i tråd med den helhetlig tilnærmingen som er beskrevet i primærhelsetjenestemeldingen. De satsningene som er beskrevet i budsjettet for 2018 under Programområde 10.60 Helse- og omsorgstjenester i kommunen er derfor alle relevante for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastleger. I tillegg har regjeringen foreslått å sette av midler til tiltak direkte rettet mot allmennlegetjenesten. Jeg viser her til piloter med primærhelseteam og helsevakt. Forsøket med å organisering fastleger i primærhelseteam sammen med sykepleiere vil bidra til økt kapasitet i ordningen og forbedre tjenestetilbudet. Her foreslår regjeringen å sette av til sammen 65 mill. kroner. Pilotene vil gi kunnskap om endringer, og hvordan disse kan implementeres i tjenestetilbudet i fremtiden. Jeg viderefører også flere konkrete tiltak rettet mot områder som over tid har hatt rekrutteringsutfordringer. Dette gjelder tilskuddene på kap. 762 post 70 for å bedre legesituasjonen i Sogn- og Fjordane og i Finnmark. De senere år har kommuner også kunnet søke om tilskudd til å rekruttere fastleger, kompetansehevende tiltak i allmennlegetjenesten (inkludert legevakt) og tilrettelegging for annet helsepersonell i fastlegekontor. Jeg foreslår å videreføre et tilsvarende tilskudd i 2018, og har satt av 13,9 mill. kroner til formålet. Jeg har til vurdering om det skal gjøres justeringer i tilskuddsregelverket. I denne prosessen har jeg invitert KS og Legeforeningen til å komme med innspill. Det er viktig at slike konkrete tiltak treffer sitt mål. I budsjettet for 2017 ble det også avsatt 10 mill. kroner til et prosjekt med utdanningsstillinger i allmennmedisin (Alis-Vest). Prosjektet startet opp i høst, og pengene avsatt i 2016 og 2017 vil være betydelige bidrag til å finansiere prosjektkostnadene i hele prosjektperioden på til sammen 5 år.
Jeg har også bedt Helsedirektoratet kartlegge hvilke oppgaver fastlegene bruker tid på. Når vi får denne kartleggingen, skal vi ta en diskusjon om hva fastlegene skal prioritere. Vi har satt ned et utvalg som skal se på prioriteringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette utvalget vil også se på fastlegene og deres rolle. I tillegg vil jeg ha dialog med Legeforeningen og KS om en evaluering av fastlegeordningen, for å se på tiltak på lengre og kort sikt.
I dag, og i tiden fremover, er det avgjørende at pasienter behandles på det laveste effektive omsorgsnivå. Det forutsetter at de kommunale tjenestene er godt rustet til å møte de utfordringene som venter dem i deres hverdag. Jeg har min del av ansvaret for å legge forholdene til rette. En viktig forutsetning er å gi kommunene de økonomiske rammevilkårene de trenger. De senere år har regjeringen bidratt til å styrke kommuneøkonomien. Forslag til neste års statsbudsjett er intet unntak. I budsjettet for 2018 foreslår regjeringen å styrke de frie inntektene til kommunene med om lag 3,8 mrd. kroner.
Jeg mener absolutt at jeg tar min del av ansvaret for at befolkningen har en fastlege og gå til. Det gjør jeg med konkrete tiltak på kort sikt, slik de er foreslått i budsjettet for 2018, og med strukturelle tiltak på lang sikt.