Begrunnelse

Det refererte anmodningsvedtak fra Stortinget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av Statskog SFs ordinære skogeiendommer for verneverdig skog, og legge til rette for at verneverdig skog i deres eie kan vernes etter naturmangfoldloven».

Jeg er blitt kontaktet av fortvilede naturvernforkjempere, fordi verneverdige skoger går tapt før de blir kartlagt. Verneverdig skog har som kjent ingen beskyttelse med mindre den er i prosess for vern. Verken skoglov eller skogsertifisering har regelverk som forbyr skogsdrift i verneverdig skog. Driftsstans bør derfor innføres i all verneverdig skog, naturtyper, nøkkelbiotoper og omgivelsene der trua arter er funnet. I Buskerud er det f.eks. dokumentert at Statskog systematisk har avvirket det som har vært igjen av flere hundre år gamle rikere furuskoger i Kongsberg – for eksempel på Knuten, Hengsvatn, Kolknuten og Jondalen. Private skogeiere landet over tilbyr skog til frivillig vern, en ordning som har vært en stor suksess når det gjelder å øke mengden vernet skog i Norge, samtidig som konfliktnivået rundt vern så å si har forsvunnet. Samtidig har altså Statskog en strategi som går på å avvirke all skog over 120 år; også nasjonalt verneverdig skoger. Situasjonen fra Kongsberg er illustrerende for hele landet, og krever midlertidig vern av potensielle områder med gammelskog i påvente av fullstendig kartlegging.
Jeg vil også vise til Meld. St. 6 (2016 – 2017), Verdier i vekst. Konkurransedyktig skog- og trenæring, der det på s. 14 står:

«Regjeringen vil: kartlegge hvor den eldste skogen finnes, for å sikre god forvaltning av denne»

Om lag 3 prosent av Norges produktive skogareal er nå vernet, men dette er langt fra tilstrekkelig. Skogen er Norges mest artsrike økosystem, samtidig som den er det økosystemet med dårligst miljøtilstand. Tap av verneverdige skoger betyr tap av natur og naturopplevelser. På vei mot Stortingets vedtak om 10 prosent skogvern går verneverdige skoger kontinuerlig tapt, ikke minst på Statskog SFs grunn.