Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:173 (2017-2018)
Innlevert: 02.11.2017
Sendt: 03.11.2017
Besvart: 09.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): 6 000 personer i Norge er hardt rammet av kombinasjonen omfattende ruslidelse og alvorlig psykisk lidelse (ROP-lidelse). Dette går svært hardt ut over helse og levekår. Personene er vanskelig å nå av den ordinære helsetjenesten.
Vil regjeringen se på erfaringene til brannvesenet i Rogaland og sette ned et utvalg som kan komme med forslag til tiltak for å hjelpe personer med ROP-lidelse i deres egne hjem, eller på annen måte gjøre tiltak som vil bedre levekårene for denne utsatte gruppen?

Begrunnelse

Kommune- Norge mangler i dag oversikt over hjelpetrengende som bor farlig og uverdig, og brannvesenet frykter mange steder dødsfall på grunn av kommunenes handlingslammelse. Viser til artikkel i Stavanger Aftenblad" Når alt rakner", 21. oktober 2017.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er kjent både med de utfordringene mennesker med alvorlige rus- og samtidige psykiske lidelser har, og med artiklene i Stavanger Aftenblad som representant Toppe viser til i sin begrunnelse for spørsmålet.
Brannvesenet i Rogaland viser at det er muligheter for å tenke nytt, og jeg vil alltid lytte til de som har funnet nye løsninger og innfallsvinkler. Jeg er sikker på at helsetjenestene har mye å vinne på å samarbeide mer, oftere og bedre med brannvesenet, men også med politi, barnevern og andre relevante instanser. Jeg har allerede arrangert en reise til Stavanger hvor jeg blant annet vil møte brannvesenet for å høre mer om de erfaringene de har gjort seg.
Det vil likevel være for tidlig å konkludere med behov for et eget utvalg for å utrede disse problemstillingene. Vi er godt kjent med dem, og vi har også konkrete modeller som har gode resultater overfor målgruppen.
Tverrfaglig og tverretatlig samhandling, i form av aktivt oppsøkende, og pågående, behandlings- og oppfølgingsteam er en effektiv modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, ofte med rusproblemer i tillegg.
En del av disse oppsøker i liten grad hjelpeapparatet, og noen ønsker ikke hjelp av ulike årsaker. Å være pågående betyr her å gjentatte ganger forsøke å komme i posisjon til brukere som i første omgang ikke oppsøker, eller er motivert til å ta i mot hjelp. Her kan flere etater være viktige med tanke på både å finne brukere som lever under slike forhold som beskrevet i Stavanger Aftenblad, og ikke minst bidra til å komme i dialog med brukeren selv.
ACT og FACT-team er eksempler på tverrfaglig sammensatte team som leverer både kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Teamene gir alle typer tjenester som brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus og psykisk lidelse og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig.
Evalueringen av ACT-team i Norge viste nedgang i bruk av tvang, tvangsinnleggelser og antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten sammenlignet med før inntak i ACT-team. Færre pasienter hadde alvorlige psykiatriske og depressive symptomer, alvorlig selvmordsrisiko og problemfylt bruk av rusmidler etter inntak i ACT-team.
Brukerne oppga en bedret helsetilstand og at de var mer fornøyd med ACT tilnærmingen enn tidligere behandling. Også de pårørende var i stor grad mer fornøyd med denne organiseringen av tjenestetilbudet. Det pågår per i dag en evaluering av FACT modellen, som er en mer fleksibel modell, som blant annet ikke fordrer samme befolkningsgrunnlag som ACT-modellen
I dag er det 10 ACT-team, 16 aktive FACT-team og 17 under etablering. Det er fire andre samhandlingsteam bygget på disse modellene og Helsedirektoratet gir i tillegg tilskudd til 38 andre oppsøkende team, ofte kalt ROP-team.
Det er et potensial for å øke antallet team med en slik tilnærming. Gjennom tilskuddordninger innen rus- og psykisk helsefeltet stimulerer vi kommuner og helseforetak til å ta i bruk slike modeller. Gjennom opptrappingsplanen for rusfeltet styrket vi tilskuddsordningen til formålet med 30 mill. kroner i 2016. Bevilgningen til ordningen er på 227 mill. kroner i budsjettforslaget for 2018.