Begrunnelse

Villsvinet har vært borte fra norsk fauna i mange hundre år, nå ser vi at den er i ferd med å få nytt fotfeste, særlig langs grensen i Østfold, Akershus og Hedmark. Dette skyldes stor bestandsvekst i Sverige etter at dyr rømte fra svenske oppdrettere på 70-tallet, blant annet i Skåne, og klarte å re-etablere seg i vill tilstand. Utviklingen illustreres av at den svenske villsvinstammen trolig talte omkring 80 000 dyr i 2006, da det ble felt over 25 000 dyr. I 2012 ble bestanden regnet å være på minst 150 000 dyr, hvorav cirka 60 000 blir skutt årlig. Bestandsestimatene for den svenske bestanden er imidlertid svært varierende. Noen hevder den er på cirka 200 000 dyr, andre at populasjonen er på omkring 500 000 dyr.
Siden 2008 er dyret stadig hyppigere observert i Norge, og den har beviselig etablert seg med fast stamme flere steder. Arten har ingen naturlige fiender og vil trolig ikke begrenses i utbredelse av norske klima- og snøforhold.
For landbruket og matproduksjon er villsvinet regnet som et skadedyr fordi den roter opp jorda. Det går utover både korn- og grasproduksjon, men som i Østfold vil det også bli problematisk om den får fotfeste i kommuner som Råde og Rygge der det foregår utstrakt grønnsaksproduksjon.
Villsvin er kjent som en betydelig aktør i spredning av sykdommer. Finske myndigheter har planer om å utradere arten, av hensyn til smittefaren for blant annet svinepest.
Villsvinet er kjent for å være en sky art, den siste tiden har vi derimot sett eksempler på at rømt villsvin i Strand kommune Rogaland har gått til angrep på mennesker, mens villsvin i Trøgstad kommune i Østfold har oppsøkt barneskoleklasser på tur. En opplevelse som ikke beskrives som særlig hyggelig av de involverte. Villsvin som føler seg truet vil kunne angripe mennesker.