Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:208 (2017-2018)
Innlevert: 08.11.2017
Besvart: 10.11.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Et anbud med høyere krav til lastekapasitet på hurtigruta, Kystgodsruta, vil gi mer transport på sjø, bedret økonomi for næringslivet og Hurtigruten, reduserte utslipp per tonnasje og bedre oppfyllelse av stortinget sine mål.
Hvorfor lytter ikke statsråden til Nord-Norges Dampskipsekspeditørers forbund, og setter opp kravet til lastekapasitet på Kystgodsruta slik at en møter det behovet som transportørene etterspør?

Begrunnelse

Det er et politisk ønske om å flytte mer gods over på kjøl. En bedre utnyttelse av hurtigruta, Kystgodsruta, vil gi gevinst både for næringene langs kysten og for miljøet. Nord-Norges Dampskipsekspeditørers forbund skriver følgende i sin uttalelse om Kystruteanbudet:

«For oss ekspeditører vil det bli så liten tilgang på lastekapasitet at vi har tilnærmet null å tilby markedet.»

Transport på vei i den nordligste landsdelen er krevende, men sjøen ligger der. Den trenger hverken brøyting eller salting. Det er et stort flertall på stortinget for at staten skal finansierer en sjøtransportrute i landsdelen. Men statsråd Solvik Olsen virker ikke å ha lyttet til brukerne av tilbudet i anbudsprosessen, selv når det kan bidra til å nå politiske mål. Stortinget har sågar opprettet en egen tilskuddsordning for godsoverføring til sjø.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Samferdselsdepartementet har vurdert alle innspill som har kommet inn i forkant av utlysningen. Kravet til kapasitet for transport av gods mellom Tromsø og Kirkenes er utformet etter en samlet vurdering med tanke på å ivareta flere forhold.
Frakt av gods er i utgangspunktet et fritt marked, og vi bør derfor i minst mulig grad gripe inn i godsmarkedet. Samtidig er det viktig for regjeringen å bidra til et godt tilbud i hele landet. For å sikre et tilbud med daglig og helårlig godstransport til havnene kystruten anløper nord for Tromsø, innebærer kontrakten at leverandøren(e) skal sikre et tilfredsstillende godstransporttilbud på strekningen Tromsø–Kirkenes. Kapasitetskravet innebærer at skipene skal kunne frakte minimum 150 palleplasser gods i et lasterom med normal lastehøyde.
Kravet i konkurransen om ny avtale er bl.a. satt med utgangspunkt i en analyse av utviklingen i godstransporten nord for Tromsø. Analysen viser at godsmengden har holdt seg relativt stabil i inneværende kontraktsperiode. I markedsdialogen Samferdselsdepartementet har hatt med potensielle tilbydere om hvilke krav departementet bør sette til tjenesten i fremtiden, har det heller ikke kommet frem forhold som skulle tilsi at det er grunn til å endre på kapasitetskravet.
Kravet vi stiller til transportkapasitet må være i tråd med statsstøttereglene i EØS-avtalen. Statsstøttereglene innebærer generelt at vi må sørge for at statens krav er begrenset til tjenester som ikke blir levert på kommersielle vilkår.
Jeg minner om at kravet til godskapasitet kun er et minimumskrav. Det er fullt mulig for leverandøren(e) å tilby mer godskapasitet enn det som ligger i anbudet. Kontrakten er utformet slik at leverandørene(e) har insentiv til å tilby mer godskapasitet dersom det er et markedsgrunnlag for dette. Jeg minner også om at regjeringen jobber målrettet for å stimulere til godsoverføring fra vei til sjø gjennom flere ulike virkemidler.