Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:210 (2017-2018)
Innlevert: 09.11.2017
Sendt: 09.11.2017
Besvart: 17.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Kan statsråden gi en fullstendig oversikt over hva regjeringens «førstehjelpsdugnad» innebærer av konkrete tiltak, hvilke skriftlige kilder dette er omtalt i, og om det foreligger eller vil bli utarbeidet en tverrsektoriell førstehjelpsstrategi, slik Akuttutvalget foreslo?

Begrunnelse

Viser til pressemelding 21.02.17 fra HOD der det oppgis følgende:

"Dugnaden spring ut av NOU 2015:17 "Først og fremst — Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus".
NOU-en omhandlar korleis den akuttmedisinske kjeda utanfor sjukehus kan forbetrast og kva som kan gjerast for å sette befolkninga i stand til å hjelpe seg sjølv og andre ved akutt sjukdom og skade.
Utreiinga foreslår mellom anna ein nasjonal førstehjelpsstrategi."

Spørsmålsstilleren mener oppfølging av dette punktet i NOUen er viktig. Det er imidlertid uklart hva regjeringens "førstehjelpsdugnad" inneholder, hva tidsperspektivet er og hvor dette er forankret. Ber derfor om mer utfyllende informasjon.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Helsedirektoratet er i tildelingsbrev for 2017 gitt følgende oppdrag: "Helsedirektoratet skal i tråd med anbefalingene i NOU 2015:17 Først og fremst, utvikle en nasjonal førstehjelpsstrategi for livslang læring." Videre er førstehjelpsstrategien omtalt i Prop.1 S og i behandlingen av dokument 8 forslag fra representanten Kjersti Toppe.
I februar 2017 ble det arrangert et konsensusmøte på Utstein kloster utenfor Stavanger der jeg inviterte ledende representanter for en rekke offentlige, ideelle og frivillige organisasjoner, samt pasient- og brukerorganisasjoner til et samarbeid for å øke overlevelsen ved hjertestans og andre akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus i Norge. Lederne for Stortingets helse- og omsorgskomite og arbeids- og sosialkomite ble også invitert. Erfaringene fra konsensusmøtet er oppsummert i en egen rapport, og danner sammen med NOU 2015:17 utgangspunkt for den nasjonale førstehjelpsstrategien Sammen redder vi liv.
Helsedirektoratet har oppnevnt et fagråd bestående av representanter fra frivillige organisasjoner, samt nasjonale eksperter på førstehjelpsområdet. Direktoratet har i samarbeid med fagrådet utarbeidet utkast til en strategi for den nasjonale førstehjelpssatsningen. Strategien omfatter mål og tiltak som hver for seg og til sammen skal bidra til å øke overlevelsen ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus. Strategien er i stor grad innrettet mot å mobilisere publikum som akuttmedisinsk ressurs. Målet er å ha en kompetent og beredt befolkning som skal være kvalifisert og trygg til å kunne gripe inn og gi førstehjelp ved livstruende sykdom eller skade. Dette skal muliggjøres gjennom en bredt anlagt dugnad med ressurser og innsats fra flere viktige samfunnsaktører. Helsedirektoratet skal lede og koordinere dette samarbeidet som er unikt både nasjonalt, og internasjonalt. Dugnaden skal gjøre befolkningen i stand til å identifisere tidlige tegn på hjertestans, hjerteinfarkt, hjerneslag og alvorlige skader, sikre tidlig varsling av medisinsk nødnummer 113 og å iverksette livreddende førstehjelpstiltak frem til ambulanse eller lege er fremme.
Gjensidigestiftelsen er en hovedsamarbeidspartner for dugnaden og har så langt bevilget 21,7 MNOK til ulike delprosjekter. I tillegg har Lærdalsfondet kunngjort at de vil bidra med midler til forskning.

Per dato er det iverksatt følgende delprosjekter:
•Norges Røde kors utvider sin satsning på Henry- førstehjelp i barnehagen til å bli et landsomfattende tilbud til alle barnehager.
•Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har påtatt seg ansvaret for å lede et prosjekt for førstehjelp i grunnskolen. Oppstart for prosjektet var 1. september 2017. En modell for førstehjelp i grunnskolen vil bli pilotert ved et antall skoler i Oslo og Tromsø-regionen i løpet av våren 2018. Det er planlagt en nasjonal utrulling fra og med høsten 2018. For å sikre varig forankring arbeides det nå aktivt med å implementere krav til førstehjelpsundervisning i læreplanene for grunnskolen.
•Norske kvinners sanitetsforening har påtatt seg ansvar for å lede et prosjekt for førstehjelp til eldre/seniorer. Eldre/seniorer er her definert som den delen av befolkningen som har gått ut av arbeidslivet. Befolkningsgruppen anses å være en høyrisikogruppe for hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertestans. Norske kvinners sanitetsforening vil etablere et samarbeid med flere andre frivillige og ideelle organisasjoner i arbeidet med å identifisere arenaer for førstehjelpsopplæring. Prosjektstart vil være 1. januar 2018.
•Universitetet i Stavanger har i samarbeid med Helsedirektoratet etablert et eget prosjekt for å optimalisere innsatsen fra helsepersonell ved medisinsk nødnummer 113. Gjennom systematisk gjennomgang av lydlogger fra virkelige hendelser vil man redusere tiden fra mottak av henvendelse til man har identifisert tidskritisk sykdom eller skade, samt optimalisere den veiledning som gis til innringer som skal fungere som helsetjenestens forlengede arm frem til lege eller ambulanse ankommer. Prosjektet planlegger å avgi sin innstilling om forbedringstiltak før nyttår. Helsedirektoratet vil i samarbeide med Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene lage en plan for implementering av de foreslåtte tiltakene.
•Stiftelsen Norsk luftambulanse har tilbudt seg å videreutvikle en mobil-app som skal sikre nøyaktig posisjonering av innringer til medisinsk nødnummer 113. I dag kan feilmarginene ved bruk av mobiltelefon være opp til 50 km. Prosjektet skal også vurdere hvordan Mobil-appen kan tilpasses brukere med spesielle behov, f.eks. hørselshemmede og svaksynte. På sikt er det et mål å utvikle systemer for mottak av videosamtaler ved 113 gjennom ordinære kilder som Facetime Skype osv. Parallelt med dette arbeider Helsedirektoratet, DSB og Politidirektoratet med å etablere en felles automatisert løsning for posisjonering av innringer til alle de tre nødetatenes nødnummer gjennom en såkalt AML-løsning (Advanced Mobile Location).
•Norsk folkehjelp har påtatt seg ansvar for å utarbeide faglige krav til akutthjelpere fra frivillige organisasjoner som Røde kors Norsk folkehjelp m.fl. Parallelt med dette vil Helsedirektoratet utarbeide retningslinjer for bruk av akutthjelpere som supplement til den ordinære akuttberedskapen. Direktoratet vil også lede et samarbeidsprosjekt med DSB og Politidirektoratet for sikre varig forankring av ordninger hvor innsatspersonell fra politi og brann fungerer som akutthjelpere.
•Helsedirektoratet har vært i dialog med Vegdirektoratet om en revisjon av foreliggende krav til førstehjelpsundervisning i den ordinære førekortopplæringen. Vi planlegger for at vi i løpet av første halvdel av 2018 skal ha på plass en revidert modell for denne opplæringen.
•Norges Skiskytterforbund og Norges Speiderforbund har i tillegg planlagt og fått finansiert konkrete opplæringstiltak rettet inn mot førstehjelp og sikkerhet.
Arbeidet med strategien er også forankret i KS, DSB, regionale helseforetak og Politidirektoratet. Etter fagrådets møte i slutten av november blir strategien oversendt Helse- og omsorgsdepartementet og publisert. Helsedirektoratet tar sikte på å involvere stadig nye aktører i dugnaden i årene framover.