Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:217 (2017-2018) Innlevert: 09.11.2017 Sendt: 10.11.2017 Besvart: 15.11.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Øystein Langholm Hansen (A): Endringene i det fylkeskommunale inntektssystemet gjør at det i blant annet Rogaland diskuteres om hurtigbåttilbudet i Ryfylke vil bli mye dårligere.Hvis konsekvensene blir at innbyggerne får et dårligere transporttilbud, vil statsråden vurdere endringer i inntektssystemet eller andre tiltak for å hindre dette?
Jan Tore Sanner: Midlene som fordeles gjennom inntektssystemet er fylkeskommunenes frie inntekter, som de disponerer fritt uten andre bindinger fra staten enn gjeldende lover og regler. Det er fylkeskommunen, og ikke staten, som har best forutsetninger til å vurdere hvordan midlene skal brukes lokalt. Fylkeskommunene har derfor full mulighet til å prioritere mellom sektorer, herunder beslutte hvor mye som skal brukes på hurtigbåttilbudet i Ryfylke. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Det er derfor viktig at inntektssystemet revideres med jevne mellomrom, slik at endringer i utgiftsbehovet reflekteres i utgiftsutjevningen. Inntektssystemet for fylkeskommunene var nesten uforandret fra midten av 1990-tallet til 2015. Det skjedde store endringer i befolkningssammensetning, bosettingsmønster og infrastruktur i denne perioden som ikke ble fanget opp i inntektssystemet. Dermed oppstod det skjevheter og urettferdigheter, og vi innførte derfor et nytt inntektssystem fra 2015. Rogaland var en av fylkeskommunene som kom betydelig bedre ut i det nye systemet. Det ble allerede i budsjettmaterialet for 2015 varslet at departementet ville arbeide videre med kostnadsnøkkelen for båt og ferje. I kommuneproposisjonen for 2018 foreslo Regjeringen en ny kostnadsnøkkel for denne sektoren, som flertallet på Stortinget sluttet seg til (jf. Innst. 422 S (2016–2017)). Jeg mener den nye kostnadsnøkkelen er en klar forbedring fra dagens nøkkel. I dagens nøkkel blir det ikke skilt mellom ferjesamband som er dyre og billige i drift, og kriteriet for hurtigbåter er i praksis en refusjonsordning, noe som bryter med kravet om at kriteriene skal være objektive. Med den nye båt- og ferjenøkkelen fanger vi opp at kostnadene til ferjesamband varierer med trafikkmengde, strekningslengde og farvannstype. Vi tar også hensyn til skoleskyss og passasjerreiser. Den nye nøkkelen legger også til rette for en mer effektiv drift av båtrutene, siden fylkeskommunene får beholde gevinsten hvis de reduserer kostnadene. Omleggingen er basert på et grundig utredningsarbeid og høringsuttalelser fra blant annet fylkeskommunene. I likhet med flertallet av høringsinstansene og Stortingets flertall mener jeg at dette er et bedre og mer rettferdig system. Alle endringer i inntektssystemet gir omfordelingsvirkninger. Rogaland taper på omleggingen av båtkriteriet, men tjener på omlegging av fergekriteriet. Omfordelingen som følge av den nye båt- og ferjenøkkelen er likevel relativt moderate, og må også ses i sammenheng med at Rogaland fikk en betydelig gevinst ved omleggingen i 2015. Jeg vil også vise til styrkingen av båt- og ferjesektoren i forslaget til statsbudsjett for 2018. Ferjer og hurtigbåter er en viktig del av infrastrukturen langs kysten, og vi har derfor foreslått at 100 mill. kroner av veksten i de frie inntektene skal gis en særskilt fordeling til båt- og ferjefylkene i 2018. Vi legger dermed til rette for et godt transporttilbud for folk og næringsliv langs kysten, men det er fylkeskommunene selv som må vurdere hvordan de vil legge opp rutetilbudet lokalt.Til slutt vil jeg legge til at vi stadig arbeider for å gjøre inntektssystemet bedre og mer rettferdig. Som varslet i kommuneproposisjonen for 2018, vil vi foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet i forbindelse med regionreformen.