Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:223 (2017-2018)
Innlevert: 09.11.2017
Sendt: 10.11.2017
Besvart: 15.11.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Forvaltning av motorferdsel i utmark er en kommunal oppgave. Fylkesmannen gir veiledning til kommunene og er klagemyndighet for kommunale vedtak. Det går forlydende om at landets fylkesmannsembeter i sin praksis håndhever 2,5 km-reglen for motorferdsel til hytter ulikt.
Kan statsråden gi en oversikt over forskjellene mellom praksis hos de ulike fylkesmannsembetene på dette feltet?

Begrunnelse

Etter skriftlig søknad kan kommunene gi tillatelse til bruk av snøscooter for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg jf. forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagt vassdrag § 5. Hovedprinsippet er at avstanden skal måles i luftlinje. Spørsmålet om målemetode må likevel avgjøres konkret i den enkelte sak. Dersom topografien tilsier at det blir helt urimelig å legge luftlinje til grunn for måling av avstanden, for eksempel fordi terrenget er alt for bratt, eller man må gå rundt fjell eller innsjø, blir lengden på den aktuelle traseen avgjørende. Det vil i slike tilfeller være den aktuelle stien eller traseen for å ta seg frem uten motoriserte kjøretøy som skal måles. I Troms og Finnmark får stadig flere hytteeiere avslag på sine søknader om tillatelse til scooterkjøring til og fra sine hytter med begrunnelse at avstanden ikke er stor nok målt i luftlinje. I store deler av Nord-Norge er terrenget som kjent bratt og kupert, og den faktiske kjøreavstanden er i mange tilfeller over 2,5 km. Flere kommuner har fått kritikk av fylkesmannen fordi de har en for liberal praksis når det kommer til måling av avstand til hytte. Mange kommuner mener innstramninger innebærer en mistillit til deres vurderinger.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Etter forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag § 5 bokstav c er det kommunene som har myndighet til å gi tillatelse til bruk av snøskuter for transport av bagasje og utstyr til hytte. Tillatelse etter bestemmelsen kan bare gis til hytteeier, det må være minst 2,5km mellom hytte og brøytet bilvei, og det må ikke være mulighet for leiekjøring i området.
Slik stortingsrepresentant Borch også skriver i begrunnelsen til spørsmålet er hovedprinsippet at avstanden mellom brøytet bilvei og hytte skal måles i luftlinje. I sin veiledning til kommunene har Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet likevel lagt til grunn – slik også representanten Borch skriver i begrunnelsen for sitt spørsmål – at spørsmålet om målemetode må vurderes konkret i hver sak. Dersom topografiske forhold tilsier at det blir urimelig å legge rett luftlinje til grunn for måling av avstand, for eksempel fordi terrenget er alt for bratt, eller man må gå rundt et stort fjell eller en innsjø, er det lengden på den aktuelle traseen som blir avgjørende. Nærmere veiledning om dette finnes på miljøkommune.no.
I henhold til det jeg har fått opplyst fra fylkesmennene bruker flere fylkesmenn informasjonen på miljøkommune.no når de veileder om avstanden mellom hytte og brøytet vei. Fylkesmennene i de fylkene hvor tillatelse til bruk av snøscooter til hytte er en aktuell problemstilling, opplyser at de legger til grunn at det kan utøves skjønn ved fastleggelsen av avstanden. Der hvor kommunale vedtak har blitt overprøvd, er dette etter det jeg har fått opplyst, gjort fordi avstandskravet ikke har vært vurdert i kommunens vedtak, eller der det er klart at kommunen trekker skjønnsrommet for langt.
Graden av veiledning om motorferdselsregelverket og oppfølging gjennom lovlighetskontroll varierer mellom fylkesmennene. Dette avhenger blant annet av hvor stort omfang motorferdsel i utmark har i fylket. Fylkesmannen i Troms har for eksempel de siste par årene jobbet målrettet med å veilede kommuner slik at vedtak fattes innenfor gjeldende motorferdselsregelverk.
Avslutningsvis vil jeg forsikre om at jeg mener det er viktig at fylkesmennene vektlegger hensynet til det kommunale selvstyret når de behandler klager over kommunale vedtak. Det er de også pliktige til etter forvaltningsloven § 34. Jeg vil samtidig påpeke at der hvor kommunen trekker skjønnsrommet lengre enn loven gir hjemmel for, vil vedtaket være i strid med loven og dermed ulovlig. I disse tilfellene er det fylkesmannens lovpålagte oppgave å reagere.