Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:227 (2017-2018)
Innlevert: 10.11.2017
Sendt: 10.11.2017
Besvart: 15.11.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Ministeren viser gjerne til den todelte målsetninga i rovdyrpolitikken. Forutsetning for en todelt målsetning er to likeverdige mål. Fylkesmannen er Kongens og regjeringas representant i fylket, og utfører arbeidsoppgaver for departementer, direktorater og tilsyn.
Er det slik at ministeren deler fylkesmannens oppfatning av at hensynet til de fire store rovdyrartene og kongeørn er et hovedmål, mens det å utnytte beiteressursene for sau og rein i utmark bare er et mål, og dermed underordnet hensynet til rovvilt og kongeørn?

Begrunnelse

Fylkesmannen er Kongens og regjeringas representant i fylket, og utfører arbeidsoppgaver for departementer, direktorater og tilsyn. Dette står på fylkesmannen i Nordland sin hjemmeside.

Fylkesmannen er populært sagt statens forlenga arm, en som påser at statens vilje blir fulgt. På hjemmesiden til både Fylkesmannen i Nordland og andre fylkesmenn står det følgende: «Det er et hovedmål å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene og av kongeørn. Samtidig er det et mål å opprettholde et aktivt jordbruk for å utnytte beiteressursene for sau og rein i utmark.»

Dette kan tyde på at byråkratiet ikke arbeider for en todelt målsetning med to likeverdige mål, men et hovedmål og et underordnet mål.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og rovviltforlikene av 2014, 2011 og 2016 fastsetter rammene for forvaltningen av rovvilt. Rovviltet skal forvaltes på en bærekraftig måte, og vi skal sikre at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Alle de store rovdyrene er fåtallig, og det kreves forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelsen. Dette innebærer at målsettingen om en bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltningen av disse artene.

Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Stortinget har lagt vekt på at det skal være mulig med levedyktige næringsvirksomheter i landbruket, herunder næringsdrift basert på utmarksbeiting både for sau og tamrein. Hensynet til de ulike interessene medfører derfor at forvaltningen ikke kan legges opp på en slik måte at det overordnede hensynet til rovvilt alene kan tillegges vekt. En bærekraftig forvaltning må derfor avveie og ivareta de ulike hensyn på en best mulig måte. Ofte vil det være slik at ikke alle interesser kan ivaretas i samme område eller til samme tid. Forvaltningen må derfor være differensiert. Det innebærer at bruken av ulike tiltak og virkemidler må legges opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder.

Det er imidlertid et ufravikelig vilkår at forvaltningen av rovvilt ikke må true bestandens overlevelse, noe som også er vektlagt av Stortinget.