Begrunnelse

Dag og tid hadde fredag 6. oktober ein lenger artikkel om dei komande forhandlingane i WTO. Avisa skriv mellom anna følgjande: «neste veke møtest representantar for EU og rundt 40 av landa i Verdshandelsorganisasjonen (WTO) i Marrakech i Marokko. Der skal dei diskutere kva det kan vere mogleg å kome til semje om på WTO-ministerkonferansen i Buenos Aires i Argentina i desember. [...]
Forventningane til kva som kan kome ut av den komande ministerkonferansen er forsiktige. Møtet kan likevel få ein del å seie for norsk landbrukspolitikk. Fleire land ønskjer å redusere såkalla handelsforstyrrande støtte til landbruket, og per no er det lagt fram to framlegg til avtalar som forpliktar WTO-landa til å kutte i bruken av landbrukssubsidiar. Begge framlegga råkar Noreg hardt.
- Skulle dei gå gjennom, kjem vi til å måtte leggje om jordbrukspolitikken fullstendig. Det kjem til å endre stort sett alt ved den tradisjonelle politikken vår, seier Arne Ivar Sletnes, som er fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke.
Dag og tid skriv at avtaleframlegget frå EU inneber å avgrense den handelsvridande støtta til ein fast, men enno ikkje fastsett prosent av produksjonsverdien.
Daglig leiar i Agri analyse, Christian Anton Smedshaug, gir i Bondebladet 21. september råd om at Noreg no må sikre norske interesser gjennom å lage eit eige framlegg. I følgje Smedshaug er det avgjerande viktig at det raskt vert kartlagt kva land som vil vere på norsk side i denne saka. Han meiner det er to strategiar Noreg bør velje mellom, enten å finne samarbeidspartnarar som i likskap med oss har interesse av å halde fast på «gul støtte», eller utvide søket til også å gjelde land som ikkje har mulegheit til å gje gul støtte i dag, men som kan tenkje seg å gjere det. «India og Kina har ikke samme fleksibilitet som vi har. Det kan hende de ønsker seg tilsvarende ordninger», seier Smedshaug til Bondebladet.