Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:261 (2017-2018)
Innlevert: 15.11.2017
Sendt: 15.11.2017
Besvart: 22.11.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Mange opplever at det er vanskelig å få autorisasjon som helsefagarbeider for utlendinger i Norge.
Er statsråden enig i at dette er en utfordring i dag, at det er behov for forenklinger av godkjenningsprosessene og behov for større grad av faglige og skjønnsmessige vurderinger?

Begrunnelse

Vi får stadig nye medborgere som ønsker å bruke sin kompetanse og bidra aktivt i samfunnet. Det kan enten være familiemedlemmer til personer som har fått jobb i Norge, eller flyktninger. Mange kommer til Norge, fra EØS-land eller fra land utenfor Europa, med utdanning fra utlandet. Det kan være ulike yrkesfagutdanninger eller på universitetsnivå. Ofte er dette mennesker som har kompetanse på områder hvor Norge mangler fagfolk.
I mange år har vi manglet helsepersonell. Helsepersonell med utenlandsk utdanning utgjør en betydelig andel av dem som søker og gis norsk autorisasjon. De representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse- og omsorgstjeneste.
Det er selvsagt viktig med god kvalitetssikring av hensyn til pasientsikkerheten og tilliten til helsetjenesten. Samtidig er det uheldig om skrankene blir så høye for godkjenning av utenlandsk utdanning at det å ta den samme utdanningen i et norsk system i praksis blir eneste farbare vei. Det er kostbart og tidkrevende, og det oppleves rigid, frustrerende og lite respektfullt av mange. Norge trenger kvalifisert arbeidskraft, ikke minst i helseyrkene. Kun folk som virkelig er kvalifisert, skal utøve et yrke som krever godkjenning eller autorisasjon, men samtidig må vi sikre at folk får brukt det de kan.
Det kommer stadig fram eksempler på at vi har et uoversiktlig system med lange og tunge prosesser og lite forutsigbarhet, og at det gjør det vanskelig for mange av disse menneskene det gjelder. Altfor mange ender opp i jobber som de er overkvalifisert for. Det er viktig å legge godt til rette for at deres kompetanse blir tatt i bruk.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Regjeringen er opptatt av at de som kommer til Norge skal kunne benytte sin medbragte kompetanse i det norske arbeidsmarkedet. Det er også verdifullt at helsepersonell med utdanning og arbeidserfaring fra andre deler av verden, jobber i norsk helse- og omsorgstjeneste.
Samtidig er det, som representanten Bollestad påpeker, viktig at helsepersonell som arbeider i Norge har den kompetansen som forventes og behøves for å utøve det aktuelle yrket i Norge. Hovedformålet med godkjenningsordningen for helsepersonell i Norge er å ivareta pasientenes sikkerhet, bidra til å sikre god kvalitet på helsetjenestene og til at befolkningen har tillit til helse- og omsorgstjenestene og helsepersonell. For å kunne benytte medbragt utdanning i norsk helse- og omsorgstjeneste må innvandrere vurderes og godkjennes etter gjeldende regelverk.
Når det gjelder helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra EØS-land og Sveits blir søknadene behandlet og vurdert etter egen forskrift av 8. oktober 2008 nr. 1130 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Forskriften ivaretar norske forpliktelser etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
For helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits er autorisasjonsordningen nylig endret. I Prop. 99 L (2014-2015) Endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon) ble det foreslått enkelte endringer i bestemmelsene om autorisasjon i helsepersonelloven. Bakgrunnen for de foreslåtte endringene var et ønske om å klargjøre vilkårene for autorisasjon og presisere departementets hjemler til å stille tilleggskrav og krav til praktisk tjeneste. I proposisjonen ble det også redegjort for departementets forslag til ny forskrift om tilleggskrav for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Lovforslaget ble behandlet i juni 2015 og Stortinget sluttet seg til departementets forslag til lovendringer. Ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits trådte i kraft 1. januar 2017.
Grunnvilkåret for å få norsk autorisasjon for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits er at søker har gjennomført en utdanning og bestått eksamen som anerkjennes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning og eksamen eller har godtgjort å ha nødvendig kyndighet ved bestått eksamen i helsefaglig utdanning og tilleggsutdanning eller yrkeserfaring.
Helsedirektoratet har ansvar for å vurdere om søker skal gis autorisasjon. De foretar en samlet, konkret og individuell vurdering av om søkers kvalifikasjoner er i samsvar med gjeldende regelverk. For den som ikke har en utdanning og eksamen som er jevngod med norsk utdanning i vedkommende fag, kan tilleggsutdanning og/eller yrkeserfaring veie opp for enkelte mangler i søkerens utdanning – slik at søkerens samledes kvalifikasjoner bedømmes som jevngode med tilsvarende norske utdanning og eksamen. Dette er en skjønnsmessig og faglig vurdering av søkerens kvalifikasjoner. Jeg mener derfor at dagens regelverk gir rom for en helhetlig faglig og skjønnsmessig vurdering av søkerens kvalifikasjoner, samtidig som regelverket sikrer at helsepersonellet har de kvalifikasjonene som er forventet og nødvendige for å utøve yrket i Norge.