Olaug Vervik Bollestad (KrF): Mange opplever at det er vanskelig å få autorisasjon som helsefagarbeider for utlendinger i Norge.
Er statsråden enig i at dette er en utfordring i dag, at det er behov for forenklinger av godkjenningsprosessene og behov for større grad av faglige og skjønnsmessige vurderinger?
Begrunnelse
Vi får stadig nye medborgere som ønsker å bruke sin kompetanse og bidra aktivt i samfunnet. Det kan enten være familiemedlemmer til personer som har fått jobb i Norge, eller flyktninger. Mange kommer til Norge, fra EØS-land eller fra land utenfor Europa, med utdanning fra utlandet. Det kan være ulike yrkesfagutdanninger eller på universitetsnivå. Ofte er dette mennesker som har kompetanse på områder hvor Norge mangler fagfolk.
I mange år har vi manglet helsepersonell. Helsepersonell med utenlandsk utdanning utgjør en betydelig andel av dem som søker og gis norsk autorisasjon. De representerer verdifull arbeidskraft og kompetanse i norsk helse- og omsorgstjeneste.
Det er selvsagt viktig med god kvalitetssikring av hensyn til pasientsikkerheten og tilliten til helsetjenesten. Samtidig er det uheldig om skrankene blir så høye for godkjenning av utenlandsk utdanning at det å ta den samme utdanningen i et norsk system i praksis blir eneste farbare vei. Det er kostbart og tidkrevende, og det oppleves rigid, frustrerende og lite respektfullt av mange. Norge trenger kvalifisert arbeidskraft, ikke minst i helseyrkene. Kun folk som virkelig er kvalifisert, skal utøve et yrke som krever godkjenning eller autorisasjon, men samtidig må vi sikre at folk får brukt det de kan.
Det kommer stadig fram eksempler på at vi har et uoversiktlig system med lange og tunge prosesser og lite forutsigbarhet, og at det gjør det vanskelig for mange av disse menneskene det gjelder. Altfor mange ender opp i jobber som de er overkvalifisert for. Det er viktig å legge godt til rette for at deres kompetanse blir tatt i bruk.