Svar
Terje Søviknes: Det er kommersielle selskaper som driver petroleumsvirksomhet i Norge basert på konsesjoner fra myndighetene. Det er de som er rettighetshavere, det vil si har deltakerandeler, i en utvinningstillatelse som både har ansvaret for og driver den operative petroleumsaktiviteten under tillatelsen. Det er disse selskapene som investerer sin kapital, kunnskap og kompetanse, det være seg innen i leting, utbygging, drift og avslutning. Aktiviteten skjer innenfor de rammer myndighetene har satt gjennom lover, forskrifter og konsesjoner.
Det er flere rettighetshavere i en utvinningstillatelse. De tar beslutninger basert på stemmeregler fastsatt av departementet. Stemmereglene gjør at alle rettighetshavere har innflytelse på sentrale beslutninger.
En av rettighetshaverne utpekes av departementet til å være operatør. Operatøren planlegger og tilrettelegger aktiviteten i utvinningstillatelsen og gjennomfører de beslutninger rettighetshavergruppen fatter. De øvrige rettighetshaverne, partnerne, har et eget ansvar for å påse at operatøren utfører sin oppgave på en god, effektiv og sikker måte.
Det er operatøren for et felt/funn/leteareal som sitter på mest og oppdatert innsikt og kunnskap om planer, produksjon, investeringer, driftskostnader osv. Myndighetene utarbeider normalt ikke egne profiler for produksjon og ulike kostnadstyper for enkeltfelt. I de sammenhenger der myndighetene har behov for tall for produksjon, inntekter og kostnader mv. fra petroleumsvirksomheten legges derfor innrapporterte tall fra operatøren til grunn.
En viktig del av grunnlaget for myndighetenes arbeid med god ressursforvaltning, herunder ulike vurderinger og analyser, er derfor data innhentet fra de enkelte operatørene. Det gjelder eksempelvis når det utarbeides aggregerte anslag for norsk sokkel til blant annet budsjettformål, i ressursregnskapet, i forbindelse med vurderinger ved viktige milepæler/beslutninger, ved ulike typer analyser, ved rapportering til Stortinget om felt under utbygging og i det løpende arbeidet med å følge de ulike utvinningstillatelsene.
I fjerde kvartal hvert år rapporterer alle operatørene for hvert enkelt felt/funn oppdaterte data og forventninger framover til Oljedirektoratet. Dette inkluderer tall for produksjon, investeringer, lete- og driftskostnader. Disse tallene er forretningsmessig sensitive for eierselskapene og er derfor unntatt offentlighet på felt-/prosjektnivå. Denne rapporteringen ("RNB-rapporteringen") har som hovedformål å legge aggregerte tall for norsk sokkel inn i regjeringens budsjettprosess, men den gir også Oljedirektoratet oppdatert informasjon for felt akkurat på rapporteringstidspunktet. Direktoratet sitter imidlertid ikke på oppdaterte tall for alle felt/funn til enhver tid. I situasjoner der det er avgjørende at vurderinger skjer på bakgrunn av oppdaterte tall, innhentes de derfor gjennom en egen henvendelse til operatørene.
Når det gjelder utbyggingen av Goliat ble operatørens tallgrunnlag, som ble utarbeidet til rettighetshavernes investeringsbeslutning, brukt som basis for myndighetsbehandlingen av utbyggingsprosjektet og beskrivelser og vurderinger i St.prp. nr. 64 (2008-2009) Utbygging og drift av Goliatfeltet. Tallgrunnlaget ble inkludert som grunnlag for de ulike lønnsomhetsberegningene i proposisjonen.
Mens Goliat var i utbyggingsfasen ga departementet, på vanlig måte, Stortinget årlig en oppdatering om utviklingen av utbyggingen i sin budsjettproposisjon. Som det framgår av budsjettdokumentene er også denne omtalen basert på oppdatert informasjon innhentet fra operatørene.
Grunnen til at det er operatørselskapet sine tall som brukes er altså at det er eierne i feltet, representert ved operatørselskapet, som sitter på den til enhver tid oppdaterte informasjon som er nødvendig for å informere Stortinget om spørsmål knyttet til feltet de har eierandeler i.