Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:263 (2017-2018)
Innlevert: 15.11.2017
Sendt: 15.11.2017
Besvart: 17.11.2017 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Når hadde statsråden tanke om å informere Stortinget om dette, og når ble statsministeren orientert?

Begrunnelse

Da Goliat-feltet ble godkjent av Stortinget for utbygging ble det presisert i flertallsmerknad at det skulle stilles ekstra strenge krav til kostnadskontroll og produksjonsteknologier. Dette med bakgrunn i at analyser viste små marginer for lønnsomhet. Stortinget har dermed stilt betingelser som i dag ikke lenger er i tråd med det vedtak som ble fattet med det resultat at vi kan få det første felt i Norges oljeproduksjonshistorie, hvor et felt kan gå med tap. Dette framkommer av prognoser Dagbladet henviser til med bakgrunn i rapporter fra Oljedirektoratet.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Jeg vil forsøke svare representanten Haukeland Liadal på best mulig måte ut fra slik jeg leser det spørsmål som er stilt.
Goliat-funnet ble gjort i år 2000. Planleggingen av utbyggingen endte med selskapenes investeringsbeslutning og innlevering av tilhørende plan for utbygging og drift i februar 2009.
Stoltenberg 2-regjeringen la utbyggingsplanen fram for Stortinget gjennom St.prp. nr. 64 (2008-2009). Som del av myndighetsbehandlingen av utbyggingsplanen ble det gjennomført lønnsomhetsberegninger. Som det framgår av St.prp. nr. 64 (2008-2009), vurderte rettighetshaverne "(…) utbyggingen som marginalt lønnsom med utgangspunkt i planens forventninger til kostnader, produksjon og oljepris. Prosjektet er ikke lønnsomt med forverrede forutsetninger."
Departementet gjennomførte en sensitivitetsanalyse som viste at med variasjon i henholdsvis oljepris, produserte ressurser og investeringskostnad så var beregnet nåverdi mellom -6,1 mrd. kroner og 17,6 mrd. kroner. Det ble påpekt at utslagene i nåverdi kunne bli større ved samvariasjon i de faktorene det ble regnet sensitiviteter på. På bakgrunn av dette skrev departementet i proposisjonen:

"Det er altså knyttet usikkerhet til lønnsomheten i utbyggingen. Det er likevel ikke grunn til å ta utgangspunkt i at de valgte forutsetningen ikke vil være rimelige. Selv om prosjektet ikke er robust, mener departementet at utbygging og drift av Goliat med de gitte forutsetningene vil gi tilstrekkelig samfunnsøkonomisk lønnsomhet."

Stortinget samtykket til at Olje- og energidepartementet godkjente plan for utbygging og drift av Goliat i juni 2009, jf. Innst. S. nr. 363 (2008-2009). I sin innstilling har komiteen følgende bemerkning når det gjelder lønnsomhet for Goliat:

"Komiteen har merket seg at størrelsen på prosjektet, målt i oljeekvivalenter, tilsvarer om lag en sjettedel av reservene på Snøhvit. Komiteen har også merket seg at prosjektet vurderes som marginalt."

Ut over dette kommenterte ikke komiteen i innstillingen direkte på utbyggingens lønnsomhet.
Jeg er helt enig med representanten at det er viktig for alle involverte med streng kostnadskontroll og effektive produksjonsteknologier. Jeg mener dette er viktig for alle prosjekter – ikke bare for "(…) senere funnene i umodne områder" som komiteen knytter det til. At selskapene velger den beste utbyggingsløsningen, har gjennomføringsevne og god kostnadskontroll er generelt viktig for god ressursforvaltning og høy verdiskaping.
Departementet har derfor nylig tydeliggjort partnernes ansvar for god og vellykket prosjektgjennomføring i en revidert veileder til utarbeidelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Alle rettighetshavere utenom operatøren skal derfor levere en skriftlig redegjørelse til departementet for hvilke aktiviteter de har gjennomført/planlegger å gjennomføre for å oppfylle påseplikten i tilknytning til utarbeidelse og gjennomføring av PUD/PAD. Departementet har også, innenfor den veletablerte ansvarsfordelingen mellom myndighetene og selskapene, bedt Oljedirektoratet styrke sin oppfølging av selskapene også på dette området. Formålet er blant annet å redusere sannsynligheten for at feil i gjennomføringsfasen gjentas, og at det trekkes lærdom av prosjekter som har hatt en vellykket gjennomføring.
Det representanten trekker fram med hensyn til hva komiteen skriver rundt "streng kostnadskontroll og effektive produksjonsteknologier", er i en generell kontekst og en bekymring for at "Flere av de senere funnene i umodne områder er ikke robuste nok økonomisk til å løfte en utbygging og tilhørende transportinfrastruktur. Komiteen vil bemerke at denne trenden tilsier at man for slike funn bør forsøke å se flere prosjekter i en sammenheng – med tanke på infrastrukturutbygging, slik at en rasjonell ressursnutnyttelse muliggjøres. Komiteen viser til at dette øker kravet til kompetanse og teknologibruk. Det gjør også prosjektene mindre robuste økonomisk, og stiller derfor krav til streng kostnadskontroll og effektive produksjonsteknologier". Det komiteen skriver har ingen henvisning til en annen rolle og ansvar for "streng kostnadskontroll og effektive produksjonsteknologier" enn den veletablerte rolle- og ansvarsdelingen mellom selskapene og myndighetene på norsk sokkel.
Det kan virke som representanten leser Innst. S. nr. 363 (2008-2009) annerledes enn meg når hun i begrunnelsen for spørsmålet, slik jeg oppfatter det, antyder at Stortinget har fattet "vedtak" om et ekstraordinært myndighetsansvar rundt kostnadskontroll og produksjonsteknologier for Goliat "med bakgrunn i at analyser viste små marginer for lønnsomhet". Myndighetene har på vanlig måte, innenfor den veletablerte ansvarsfordelingen mellom myndighetene og selskapene, fulgt opp Goliat-feltet i utbyggings- og driftsfasen. Mens Goliat var i utbyggingsfasen ga departementet, i tråd med vanlig praksis, Stortinget årlig en oppdatering om utviklingen av utbyggingen i sin budsjettproposisjon.