Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:278 (2017-2018) Innlevert: 16.11.2017 Sendt: 17.11.2017 Besvart: 24.11.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen
Ruth Grung (A): Det er varslet utlysning av en rekke store samferdselsprosjekt i nær fremtid. Regjeringen har valgt en streng tolkning av konkurranseregelverket og entreprenører vegrer seg for å inngå prosjektsamarbeid. Det er få bedrifter lokalisert i Norge som har mulighet til å vinne så store anbud. Få anbydere er konkurransehemmende. Det er viktig å opprettholde og videreutvikle kompetansen og verdiskaping i Norge.Hvordan vil ministeren møte de strukturelle utfordringene som norsk lokaliserte entreprenører står ovenfor?
Ketil Solvik-Olsen: Under dagens regjering har norske aktører vunnet brorparten av kontraktene innen vegbygging. I årene 2014-2016 vant norske entreprenører 91 pst. av kontraktsverdiene på vegnettet, mot 78,3 pst. i perioden 2011-2013. Dette gjelder samtlige inngåtte kontrakter over 10 mill. kr. I de ni første månedene i 2017 har norske entreprenører vunnet samtlige vegkontrakter over 100 mill. kr (en av kontraktene er samarbeid mellom norsk og utenlandsk aktør), og norske entreprenører har vunnet 97,9 pst. av alle vegkontrakter over 10 mill. kr. Denne svært høye andelen oppstår ikke fordi de statlige byggherreorganisasjonene for transportinfrastrukturutbygginger forskjellsbehandler entreprenørene, men fordi de norske entreprenørene er kompetente og konkurransedyktige. Disse statlige byggherrene legger samlet til rette for at både små, mellomstore og store entreprenørvirksomheter skal kunne konkurrere om kontrakter på samferdselsområdet. Dette bidrar til at vi har et bredt spekter av entreprenørbedrifter i Norge. Erfaringene og utviklingen de siste årene viser at norske entreprenører når opp i konkurransen med utenlandske aktører om å få bygge samferdselsprosjekter, enten det er snakk om små, mellomstore eller store prosjekter. Det er ikke riktig at "regjeringen har valgt en streng tolkning av konkurranseregelverket", slik representanten Grung hevder. Det er Konkurransetilsynet som har ansvaret for å håndheve konkurranseloven og EØS-avtalens konkurranseregler. Tilsynet er ved lov unntatt fra politisk styring i enkeltsaker. Grensen mellom lovlig og ulovlig samarbeid praktiseres slik Konkurransetilsynet har gjort i flere år. La meg også minne om at i anskaffelsesforskriften som alle statlige myndigheter er omfattet av, er det i forskriften som trådte i kraft 1. januar 2017, en bestemmelse om at oppdragsgiver kan velge å dele opp en stor anskaffelse i delkontrakter. Næringsministeren har i brev av 14. februar 2017 til alle offentlige oppdragsgivere oppfordret disse til å vurdere å dele opp anbud. Dette kan bidra til at flere også mindre aktører kan gi tilbud og øke konkurransen om et oppdrag. Dette er den motsatte tilnærmingen av hva representanten Grung antydet. La meg for øvrig vise til Stortingets spørretime 15. november 2017 og svar fra næringsminister Monica Mæland på spørsmål fra stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø om konkurranseloven er til hinder for at små entreprenører kan samarbeide om større kontrakter. Jeg er opptatt av å få til både god konkurranse og et godt og fungerende leverandørmarked. Videre er jeg opptatt av at norske leverandører skal kunne delta i konkurransen om samferdselsprosjekter og at dette skjer innenfor bestemmelsene i konkurranseloven og anskaffelsesregelverket. Selskaper som utfører arbeid i Norge, må selvsagt følge norsk lov, og det stilles klare og tøffe krav til leverandørene på mange områder. Dette omfatter bl.a. krav til lønns- og arbeidsvilkår, bruk av underentreprenører og bruk av lærlinger. Enkelte samferdselsprosjekter vil gjennom å lyses ut som store kontrakter oppnå betydelige effektivtetsgevinster, enten regnet i kostnadsbesparelser, kortere utbyggingstid eller reduserte miljøbelastninger. I de tilfellene entreprenørene er for små til å konkurrere om et prosjekt, åpner konkurranseloven for et samarbeid, et samarbeid som da vil føre til flere tilbud og større konkurranse. Eksempelvis samarbeidet to av de store norske entreprenørene om tilbud på en av Nye Veier AS sine store utbyggingsprosjekter. Som næringsministeren orienterte om i sitt ovennevnte svar i Stortingets spørretime 15. november 2017 er det bedriftene selv som må vurdere om samarbeid er lovlig eller ikke i de konkrete tilfeller, men hvor konkurransemyndighetene og næringsorganisasjonene har en viktig rolle i å veilede og informere bedriftene.