Svar
Terje Søviknes: Jeg er opptatt av å gi Stortinget korrekt, relevant informasjon. Som en ekstra kvalitetskontroll ble derfor den e-posten representanten Storehaug henviser til sendt fra departementet til operatøren for Goliat, Eni. Jeg mottok et spørsmål fra representanten Holmås den 2. oktober om når Goliat-feltet ville bli lønnsomt. For å besvare dette spørsmålet på best mulig måte var det viktig å fremskaffe tall som var oppdaterte, både når det gjelder påløpte driftskostnader, investeringer og inntekter og siste oppdaterte tall for framtidig produksjon og kostnader. Derfor hentet departementet inn oppdaterte tall fra operatøren Eni som kunne belyse representantens spørsmål.
I svaret til Holmås av 10. oktober påpeker jeg videre at det fortsatt er betydelig usikkerhetsfaktorer knyttet til det endelige økonomiske utbytte fra utbyggingen. Derfor skriver jeg også i brevet: "Først etter at produksjonen er avsluttet kan man ha et endelig svar på svar på lønnsomheten av utbyggingen." Til orientering var fristen for årets førstegangsrapportering av data fra operatørene til Oljedirektoratet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 15. oktober.
Det er kommersielle selskaper som driver petroleumsvirksomhet i Norge basert på konsesjoner fra myndighetene. Det er de som er rettighetshavere, det vil si har deltakerandeler, i en utvinningstillatelse som både har ansvaret for og driver den operative petroleumsaktiviteten under tillatelsen. Det er disse selskapene som investerer sin kapital, kunnskap og kompetanse, det være seg innen i leting, utbygging, drift og avslutning. Aktiviteten skjer innenfor de rammer myndighetene har satt gjennom lover, forskrifter og konsesjoner.
Det er flere rettighetshavere i en utvinningstillatelse. Operatøren planlegger og tilrettelegger aktiviteten i utvinningstillatelsen og gjennomfører de beslutninger rettighetshavergruppen fatter. Øvrig rettighetshavere, partnere, har et eget ansvar for å påse at operatøren utfører sin oppgave på en god, effektiv og sikker måte.
Petroleumsvirksomheten er en teknologiintensiv og syklisk bransje. Selskapene tar sine beslutninger innen leting, utbygging og drift under mange usikkerhetselementer av geologisk, teknologisk, regulatorisk og markedsmessig art. Produksjonsteknologi og kunnskap om undergrunnen for det enkelte felt utvikler seg over tid.
Det er operatøren for et felt/funn/leteareal som til enhver tid sitter på mest og oppdatert innsikt og kunnskap om planer, produksjon, investeringer, driftskostnader osv. Det er rettighetshaverne som har best grunnlag både for å indentifisere og forstå konsekvenser av ulike handlingsalternativ og til å gjennomføre en gitt aktivitet. Det å lage anslag for framtiden er komplekst for en utvinningsaktivitet som olje og gass. Et felts forventede produksjonsprofil, altså produksjon over tid, er eksempelvis nært knyttet til forståelsen av geologi og reservoarforhold i feltet og dets nærhet, synet på utviklingen i utvinningsteknologi og kostnader, forventningene til utvikling i kostnader på framtidige utvinningsaktiviteter, samt synet på utviklingen i oljeprisen og andre mulige inntekter (som tredjepartsbruk). En produksjonsprofil for et felt bygger på avanserte feltvise geologiske modeller og reservoarmodeller, samt relevante teknologiske og markedsmessige forhold. Det er eierne av et felt som eier disse modellene og det er operatøren som utvikler og bruker disse til de formål felteierne beslutter.
Myndighetene utarbeider normalt ikke egne profiler for produksjon og ulike kostnadstyper for enkeltfelt. I de sammenhenger der myndighetene har behov for tall for produksjon, inntekter og kostnader mv. fra petroleumsvirksomheten legges derfor innrapporterte tall fra operatøren til grunn. Denne type informasjon er forretningsmessig sensitiv for eierselskapene og derfor unntatt offentlighet på felt-/prosjektnivå.
Verdien til et oljeselskap er nært knyttet til forventede nettoinntekter framover fra selskapets ulike eierandeler. Bokførte petroleumsreserver og profiler for forventede framtidige inntekter og kostnader er derfor sentrale elementer i verdsettelsen av et oljeselskap. For å sikre en god forvaltning av kapital og andre selskapsressurser er det avgjørende for et selskap å fatte beslutninger på så riktig grunnlag som mulig. Det er derfor viktig for et selskap at deres verdianslag for sine ulike eierander har høy kvalitet og at usikkerhetselementene rundt slike anslag er forstått og adressert. Videre er kommersielle selskaper regulert gjennom omfattende lovgivning som stiller krav til hvordan selskapene omtaler og rapporterer sine verdier og kvaliteten på disse vurderingene. Dette understøtter kvaliteten på slike data. Samlet gjør dette at oljeselskapene har både sterk egeninteresse og regulatoriske forpliktelser knyttet til å utarbeide gode data fra sine felt og prosjekter.
En viktig del av grunnlaget for myndighetenes arbeid med god ressursforvaltning, herunder ulike vurderinger og analyser, er derfor data innhentet fra de enkelte operatørene. Det gjelder eksempelvis når det utarbeides aggregerte anslag for norsk sokkel til blant annet budsjettformål, i ressursregnskapet, i forbindelse med vurderinger ved viktige milepæler/beslutninger som behandling av utbyggingsplaner, ved ulike typer analyser, ved rapportering til Stortinget om felt under utbygging og i det løpende arbeidet med å følge de ulike utvinningstillatelsene.
Departementet er opptatt av at rammeverket fungerer slik at beslutningene selskapene tar på ethvert tidspunkt også er samfunnsøkonomisk riktige. Det er beslutninger som skal tas framover som kan påvirkes, ikke historiske. Så vil utviklingen i alle forhold som påvirker realisert inntektsstrøm fra prosjektet i løpet av gjennomføring og produksjon avgjøre det endelige realiserte økonomiske utbytte av beslutningen.
Den årlige rapporteringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett (RNB) er den største, faste rapporteringen fra oljeselskapene til myndighetene. Rapporteringen gir et øyeblikksbilde på rapporteringstidspunktet og inkluderer tall for produksjon, investeringer, lete- og driftskostnader for det enkelte felt/funn. Oljedirektoratets oppgave i RNB-prosessen er å organisere og kvalitetssikre de store mengder av data som innrapporteres fra selskapene. Direktoratet gjør overordnede porteføljejusteringer og lager egne anslag knyttet til uoppdagede ressurser.
Grunnlaget for Oljedirektoratets vurdering og analyser er altså data innhentet fra operatørselskapene. Direktoratets oppgave er å bidra til at de beslutningene som rettighetshaverne tar, gir høyest mulig verdiskaping for samfunnet. Derfor er direktoratet mest opptatt av framtidige prosjekter og kommende beslutninger. Direktoratet gjør derfor Investeringsanalyser/lønnsomhetsberegninger ved viktige milepæler/beslutninger, men gjør ikke løpende lønnsomhetsberegninger for enkeltfelt da det ikke er viktig for å løse direktoratets oppgave. Oljedirektoratet prioriterer ressursinnsatsen der det kan bidra til høyere verdiskaping for samfunnet ved at de beste ressursforvaltningsmessige løsninger blir valgt av selskapene.
Når det gjelder kostnadsoverskridelser på enkeltprosjekter ba departementet i 2013 Oljedirektoratet om å foreta en prosjektgjennomgang av prosjekter som nylig hadde, eller skulle ha, kommet i produksjon med et visst investeringsomfang. Formålet var å bidra til at selskaper som skulle gjennomføre nye prosjekter tok lærdom og fikk erfaringsoverføring fra allerede gjennomførte prosjekter.
I etterkant av utredningen har departementet tydeliggjort partnernes ansvar for god og vellykket prosjektgjennomføring i en revidert veileder til utarbeidelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Alle rettighetshavere utenom operatøren skal derfor levere en skriftlig redegjørelse til departementet for hvilke aktiviteter de har gjennomført/planlegger å gjennomføre for å oppfylle påseplikten i tilknytning til utarbeidelse og gjennomføring av PUD/PAD. Departementet har også, innenfor den veletablerte ansvarsfordelingen mellom myndighetene og selskapene, bedt Oljedirektoratet styrke sin oppfølging av selskapene også på dette området. Formålet er blant annet å bruke erfaringsdata for å redusere sannsynligheten for at feil i gjennomføringsfasen gjentas, og at det trekkes lærdom av prosjekter som har hatt en vellykket gjennomføring.