Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:286 (2017-2018)
Innlevert: 16.11.2017
Sendt: 17.11.2017
Besvart: 23.11.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): EØS-tilsynet ESA leverte nylig en uttalelse til Norge om at vi bryter EØS-reglene ved ikke å gi fedre selvstendig uttaksrett.
Skal Norge fortsette å bryte disse helt elementære likebehandlingsreglene?

Begrunnelse

I så fall etterspør jeg en begrunnelse fra statsråden.
KrF har flere ganger lagt inn selvstendig uttaksrett for far i våre alternative budsjett. Dette handler om at KrF som familieparti ønsker å prioritere barns beste og familiers valgfrihet. Vi vet at den beste starten på livet får barn gjennom trygg tilknytning til både mor og far.
Det fremstår i tillegg dypt urettferdig at pappaers rett til å få noen dyrebare uker sammen med sine minste skal hvile på mors yrkesaktivitet før fødsel. At ESA gjentatte ganger har påpekt at denne urettferdigheten også bryter med EØS-reglene bekrefter KrFs posisjon i denne saken.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Vi har en meget raus og god foreldrepengeordning i Norge, som gjør det mulig for foreldre å være hjemme med barnet i barnets første leveår. Jeg registrerer at ESA mener at foreldrepengeordningen er i strid med likestillingsdirektivet, fordi det stilles ulike krav til mødre og fedre ved uttak og beregning av foreldrepenger. Dette gjelder blant annet kravet om at mor må være i aktivitet, for eksempel arbeid eller heltidsstudier, for at far skal få rett til å ta ut foreldrepenger. Aktivitetskravet er ment å bidra til at far har hovedansvaret for barnet når han tar ut foreldrepenger, og gi et insentiv til mor om å komme tilbake i arbeidslivet eller studier. Formålet har med andre ord vært å bidra til likestilling både hjemme og i arbeidslivet. Jeg mener landene må ha et handlingsrom til å velge nasjonale løsninger, i tråd med den til enhver tid gjeldende familiepolitikken. Hvilke krav som skal være oppfylt for å motta en ytelse, vil også ha stor innvirkning på budsjettet. Å avvikle aktivitetskravet er noe ingen regjering har prioritert i sine statsbudsjetter. Foreløpige beregninger viser at dersom aktivitetskravet fjernes, vil den årlige merkostnaden være på om lag 600 millioner kroner når regelendringen får full effekt. Når fedrekvoten etter planen økes til 14 uker fra 1. juli 2018, antas det at den årlige merkostnaden vil bli på om lag 800 millioner kroner. Kostnadsanslagene er imidlertid usikre fordi vi ikke vet hvordan foreldre vil tilpasse seg en eventuell regelendring. Jeg vil nå se nærmere på hvordan ESAs grunngitte uttalelse skal følges opp.