Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:290 (2017-2018)
Innlevert: 17.11.2017
Sendt: 17.11.2017
Besvart: 28.11.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at flere med fluktbakgrunn får dra nytte av kompletterende utdanning på lang sikt, og for at man på kort sikt kan tilby kompletterende utdanning for sykepleiere, lærere og ingeniører for kvalifiserte personer med utdanning utenfor EU/EØS og Sveits?

Begrunnelse

Antallet flyktninger som kommer til Norge er lavere enn i 2015, men det er grunn til å tro at antallet søkere til høyere utdanning som har fluktbakgrunn vil øke i årene som kommer.
Flere, blant andre Universitets- og høgskolerådet, har pekt på at norsk høyere utdanning ikke gir flyktninger og asylsøkere tilstrekkelige muligheter til å bygge på eksisterende utdanning. Selv om det er bred enighet om å holde fast på prinsipper om kvalitet, likebehandling og tilstrekkelige forkunnskaper, er det nødvendig og ønskelig å finne løsninger og utøve fleksibilitet der det er mulig.
I 2016 fikk Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Norges teknisk naturvitenskapelige universitet midler til å tilby ettårige kompletterende utdanninger for personer med fluktbakgrunn, for lærere, sykepleiere og ingeniører.
HiOA ønsker å tilby ledige studieplasser til innvandrere uten fluktbakgrunn.
Departementet har avslått.
Arbeiderpartiet vurderer det som viktig både for enkeltmennesker og for samfunnet at innvandrere raskest mulig får omsatt sin kompetanse i arbeidslivet, ikke minst innen yrkesgrupper det er stort behov for i Norge.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Målet med dagens kompletterende utdanninger er å gjøre veien inn i arbeidslivet kortere for flyktninger som kommer til Norge med utdanning fra hjemlandet. Det bidrar til bedre integrering og de får brukt kompetansen sin. Det er positivt både for flyktningene selv og for Norge.
Ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) tilbys det i dag kompletterende utdanninger for flyktninger med fullført sykepleier- eller lærerutdanning fra hjemlandet. Kompletterende utdanning for flyktninger innenfor realfag/teknologifag starter opp i løpet av vårsemesteret 2018 ved HiOA og ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).
For sykepleiere er det krav om autorisasjon og for lærere er det krav om godkjenning for yrkesutøvelse for å kunne arbeide som sykepleier eller lærer i Norge, når utdanningen er fra land utenfor EU/EØS og Sveits. For flyktninger med realfag/teknologiutdanning er det ikke krav om autorisasjon, men mange vil ha behov for å komplettere utdanningen med emner om blant annet norske forhold, for å bli mer attraktive i arbeidsmarkedet.
Jeg er enig i at vi skal finne løsninger der det er mulig. Departementet har derfor bedt HiOA og NTNU vurdere å søke om reduserte opptakskrav i norsk og engelsk for sine kompletterende utdanninger. For kompletterende utdanninger for lærere og realfag/teknologi har HiOA søkt om og fått innvilget forsøk med reduserte norsk- og engelskkrav ved opptak. Studentene vil likevel ikke få karakterutskrift fra HiOA før språkferdigheter som normalt kreves til norsk høyere utdanning kan dokumenteres. HiOA har ikke søkt om reduserte norskkrav ved opptak til kompletterende utdanning for sykepleiere.
Per i dag er det nok studieplasser til å dekke behovet utdanningene er utviklet for. Jeg vil vurdere økning i studieplasser dersom det skulle bli aktuelt.
Tilbudene om kompletterende utdanning er et resultat av arbeidet som ble startet etter det store antallet asylsøkere som kom i 2015. Da kompletterende utdanning for lærere og sykepleiere ble lyst ut våren 2017, ble det klart at det ikke var nok kvalifiserte søkere. For å få testet ut konseptet, åpnet departementet derfor for å gjennomføre en pilot hvor man utvidet målgruppen slik at alle innvandrergrupper kunne søke. Resultatet av opptaket høsten 2017 til kompletterende utdanning for lærere er to med dokumentert fluktbakgrunn og to som ikke har dokumentert slik bakgrunn. På kompletterende utdanning for sykepleiere har alle annen innvandrerbakgrunn enn flukt.
Dersom tilbudet om kompletterende utdanning til alle innvandrergrupper skal gjøres permanent, må Stortingets forutsetninger for bevilgningen av de ettårige studieplassene (60 studiepoeng) til kompletterende utdanning for flyktninger endres til å gjelde alle innvandrergrupper.
Det vil kunne være bra for den enkelte og for samfunnet å tilby kompletterende utdanning for personer med utdanning utenfor EU/EØS og Sveits. Samtidig er det en del andre forhold som må vurderes, blant annet hvordan vi håndterer norske studenter med en grad fra utlandet og som har behov for tilleggsutdanning for å få autorisasjon/yrkesgodkjening i Norge. Det er heller ikke sikkert at det er mulig å gjøre dette for alle typer utenlandske utdanninger fordi internasjonale forpliktelser kan spille inn på enkelte fagfelt. En slik vurdering må også gjøres i samråd med gjeldende fagdepartement for sektorene det utdannes til. Det må også vurderes hvilke konsekvenser det kan få om norske ordninger er gunstigere enn ordninger i andre land.
På kort sikt vil jeg ta initiativ til en utredning om samfunnsmessige, internasjonale og økonomiske konsekvenser ved å åpne for kompletterende utdanning for andre grupper enn de med fluktbakgrunn. Denne utredningen må gjøres i samarbeid mellom fagdepartementer, utdanningsinstitusjonene og andre relevante aktører.