Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:297 (2017-2018)
Innlevert: 17.11.2017
Sendt: 20.11.2017
Besvart: 22.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Jeg takker for statsrådens svar på mitt spørsmål i Dok. 15:218 (2017-2018), men vil stille følgende oppfølgingsspørsmål.
Hvordan dekkes befolkningens krav på tilfluktsrom i Telemark i dag, har det blitt vurdert om Kalkovnens lokaler kan omdisponeres til tilfluktsrom, og hva er eventuelt årsaken til at lokalet ikke kan tas i bruk for sivilbefolkningen i tilfelle en sikkerhetspolitisk krise?

Begrunnelse

Det finnes fjellanlegg som er kombinerte kommandoplasser og tilfluktsrom for sivilbefolkningen. Enkelte anlegg som opprinnelig har blitt bygget til kommandoplass for Sivilforsvaret kan i dag på kort tid omgjøres til tilfluktsrom for befolkningen.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Tilfluktsrom er en del av den beskyttelse samfunnet skal gi borgerne, og regjeringen jobber med dette temaet som del av arbeidet med totalforsvaret generelt, og sivile beskyttelsestiltak spesielt. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er det ca. 92 000 tilfluktsromsplasser i Telemark. Det tilsvarer ca en dekningsgrad på 54 % av befolkningen, som er noe over landsgjennomsnittet på ca. 50 % dekningsgrad. Ifølge DSB er ikke den omtalte kommandoplassen Kalkovnen dimensjonert for beskyttelse av sivilbefolkningen under en sikkerhetspolitisk krise, og det vil kreve en kostbar oppgradering av infrastrukturen om anlegget skulle benyttes som tilfluktsrom. Som det går fram av mitt svar av 16. november 2017 har Sivilforsvaret ikke lenger behov for anlegget, og det inngår derfor ikke lenger som del av Sivilforsvarets beredskap.