Skriftlig spørsmål fra Tuva Moflag (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:301 (2017-2018)
Innlevert: 17.11.2017
Sendt: 20.11.2017
Besvart: 28.11.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hvilke krav kan kommunene stille til utbygger gjennom kommuneplaner og reguleringsplaner for å skape en mer klimavennlig og bærekraftig urbanisering?

Begrunnelse

Fortettingen som skjer i og rundt norske storbyer og knutepunkt er viktig og riktig for å møte de utfordringene som befolkningsveksten i urbane strøk gir. På den andre siden utgjør selve byggeprosjektene en betydelig del av klimagassutslippene.
Gjennom skjerpede miljø- og klimakrav i reguleringsplaner og gjennom krav til byggematerialer, oppvarming, energiløsninger, karbonnøytrale byggeskikker med mer kunne norske kommuner gjort det lettere for Norge å bidra til å nå FNs bærekraftmål nr. 11 om en mer bærekraftig urbanisering.
Mange kommuner ønsker å utvikle mer miljøvennlige lokalmiljøer, men opplever at verktøykassen mangler. Det er uklart hvilke myndighet kommunene har til å stille ulike miljøkrav til utbyggingsprosjekter.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Regjeringen er opptatt av å føre en offensiv klimapolitikk. Gjennom plan- og bygningsloven arbeider vi for å sikre bærekraftig planlegging og byutvikling. I Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt, som ble behandlet av Stortinget våren 2017, legger vi vekt på behovet for en bærekraftig arealbruk og transportsystemer som sikrer klima- og miljøhensyn.
Plan- og bygningsloven er et sentralt virkemiddel for å skape miljøvennlige lokalmiljøer og redusere utslipp av klimagasser i norske kommuner. Gjennom arealplanlegging har kommunen mulighet til å påvirke utslipp av klimagasser, særlig ved å gi rammer for hvordan utbyggere må bygge, utnytte arealer og gjennomføre transportløsninger. Plan- og bygningsloven har en betydelig "verktøykasse" som kommunen kan bruke i sin arealplanlegging for å fremme klimavennlige byggeprosjekter og bærekraftig urbanisering. Virkemidlene i dagens plan- og bygningslov kan derfor bidra til at vi når klimamålene.
Plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav g) sier at kommunen skal ta hensyn til klima i sin planlegging. Det er også gitt føringer i nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som ble vedtatt av regjeringen i juni 2015. Regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene i sin planlegging legger vekt på reduksjon av klimagassutslippene, energiomlegging og energieffektivisering gjennom planlegging og lokalisering av næringsvirksomhet, boliger, infrastruktur og tjenester.
Lovens rolle som virkemiddel for et mer klimavennlig og bærekraftig samfunn, er i stor grad et spørsmål om hvordan loven anvendes og hvilken vekt klimahensynet tillegges i praksis. Etter min mening er ikke hovedutfordringen å utvide "verktøykassen" i loven. Utfordringen ligger i å få vedtatt arealplaner med et innhold som virker positivt på utslipp av klimagasser, og som samtidig skaper gode kvaliteter i fortettingsprosjekter. Regjeringen planlegger derfor flere tiltak som vil styrke klimahensynet i retningslinjer og mål kommunene skal følge i sin planlegging. Klima- og miljødepartementet har forslag til statlig planretningslinje for klimatilpasning ute på høring. Retningslinjen skal, når den er vedtatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, legges til grunn i kommunal og regional planlegging. Retningslinjen vil inneholde flere føringer som skal bidra til at klimahensynet blir ivaretatt. Retningslinjen er foreslått innarbeidet i eksisterende statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. I kombinasjon med eksisterende statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, vil dette gi tydelige føringer for en klimavennlig samfunns- og arealplanlegging i norske kommuner.
Bygningsregelverket skal også sørge for at boliger og bygg er klima- og miljøvennlige. Det er en rekke miljøkrav i byggteknisk forskrift, dette omfatter blant annet energikrav. Energikravene i byggteknisk forskrift omfatter ambisiøse krav til både energieffektivitet og energiforsyning. Regjeringen har skjerpet energikrav i byggteknisk forskrift. Med energikravene som trådte i kraft 1. januar 2016, blir nye bygg om lag 20-25 prosent mer energieffektive sammenlignet med tidligere krav. Det er ingen klimagassutslipp fra oppvarming av nye bygg, fordi det nå kun er tillatt med fornybare energiløsninger. Jeg ønsker å skjerpe energikravene ytterligere, og departementet har ambisjon om at energikravene skal skjerpes til nesten nullenerginivå i 2020 i tråd med klimaforliket.
Krav til slike bestemte tekniske løsninger i det enkelte bygg fastsettes i byggteknisk forskrift. Bakgrunnen er at gode grunner taler for å ha et nasjonalt omforent teknisk regelverk for grunnleggende hensyn til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Prinsippet bidrar til å sikre kvalitet, effektivitet og forutsigbarhet for kommuner, næringsliv og innbyggere. Dette innebærer at det i planbestemmelser ikke kan stilles andre krav til tekniske løsninger i det enkelte bygg enn de krav som fremgår av byggteknisk forskrift. I tillegg har kommunen anledning til å bruke arealplaner for å utvikle miljøvennlige utearealer i lokalmiljøer.
Jeg mener at plan- og bygningsloven gir kommunene tilstrekkelig verktøy og virkemidler til å oppnå en klimavennlig og bærekraftig urbanisering.