Svar
Ketil Solvik-Olsen: Det har i arbeidet med jernbanereformen vært et mål for meg å ivareta de ansattes rettigheter og interesser på en god måte. I omstillingstiltakene som har berørt de ansatte har jeg vært opptatt av at de er gjennomført på en ryddig måte hvor hensynet til den enkelte ansatte ivaretas og lover og regler følges.
Jernbanedirektoratet vil som del av den enkelte konkurranse vurdere hvordan tilbydende togselskap vil ta vare på de ansatte gjennom sin personalpolitikk. Dette vil bli vektlagt ved evalueringen av tilbudene. Det er viktig for staten at togselskapene som skal inngå trafikkavtale med Jernbanedirektoratet kan dokumentere god evne til å knytte til seg og beholde et tilstrekkelig antall kompetente medarbeidere. Dette klarer ingen ved å tilby dårlige arbeidsvilkår til sine ansatte. Mer effektiv bruk av ressursene, som organisering av driften og togmateriellet, er derimot viktige konkurranseparametere. Det stilles også i konkurransegrunnlaget til trafikkpakke Sør krav til et satsingsprogram, der bl.a. videreutvikling av rutetilbud, servicetilbud, markedsplan og et tettere samarbeid med eksterne interessenter (for eksempel turistnæringen) skal beskrives.
Stortinget ga, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2017 (Prop. 129 S (2016–2017), Innst. 401 S (2016–2017)), Samferdselsdepartementet fullmakt til å gi NSB AS og Mantena AS tilskudd til melde seg ut av Statens pensjonskasse. Overgang til en privat pensjonsordning vil være kostnadsreduserende for selskapene. Det er, innenfor eiers forventninger til effektiv drift, opp til selskapene selv å avgjøre hvilke pensjonsordninger de skal ha. Det vil i så måte også være opp til selskapene hvordan og hvor raskt overgangen til en ny ordning eventuelt skal skje.
Ved en eventuell overgang til en privat tjenestepensjonsordning vil de ansattes pensjoner fra Statens pensjonskasse kunne bli redusert, dersom det ikke etableres overgangsordninger. Derfor foreslo regjeringen i revidert nasjonalbudsjett for 2017 at ved en utmeldelse fra Statens pensjonskasse kan NSB AS og Mantena AS gis støtte til en overgangsordning for eldre arbeidstakere. Støtten vil avhenge av hvilken løsning selskapene velger, innenfor en ramme på 950 mill. kroner for NSB AS og 320 mill. for Mantena AS. En forutsetning for støtte er at en overgangsordning også må skjerme eldre arbeidstakere tilsvarende ved eventuell virksomhetsoverdragelse, og at ordningen må utformes slik at den ikke reiser statsstøtterettslige problemer.
I arbeidet med jernbanereformen har jeg også vært opptatt av å ha en god dialog med de ansatte. Dialogen har vært viktig for å kunne informere underveis om hvilke prosesser vi har satt i gang og hvordan status er. Dialogen har også lagt til rette for å få konstruktive innspill og tilbakemeldinger på hvordan vi også kan legge til rette for å ivareta de ansatte i en så krevende og omfattende reform, innenfor de rammene som lovgivningen og trepartssamarbeidet setter. Jeg har også lagt opp til at jeg i tiden fremover skal gjennomføre en omfattende besøksrunde i ulike deler av jernbanesektoren, og har nylig kontaktet ulike fagforeninger i jernbanen med invitasjon til å arrangere/tilrettelegge for slike besøk.
Jeg mottok i løpet av våren 2016 til sammen tretten krav fra fagforeningene, relatert til de ansattes rettigheter og arbeidsforhold (liste er vedlagt). Disse kravene har jeg svart ut i dialogen med de ansattes organisasjoner, særlig ved brev av 19. mai 2016 og 12. oktober 2017 (vedlagt). I brevene gjøres det bl.a. rede for personalbillettordning, krav til tariffavtaler, krav til å stille ressurser til rådighet for Norsk jernbaneskole, krav til innflytelse ved viktige disposisjoner, kompetansekrav og omstillingsmidler.
Det er gjort endringer i personalbillettordningen, slik at den er tilpasset en situasjon med flere operatører. Alle som har hatt personalbillett til nå får videreført ordningen, men det blir opp til den enkelte virksomhet å bestemme om de vil tilby nyansatte personalbillett. Ansatte i Jernbanedirektoratet, som tidligere hadde personalbillett, er ikke lenger omfattet av ordningen.
Samlet sett tror jeg de løsningene vi har valgt, og de tiltakene vi har iverksatt og vil iverksette, bidrar til at de ansatte i våre selskaper og etater føler seg stolte over å være del av en viktig sektor, og at deres daglige arbeidsinnsats blir verdsatt.
2 vedlegg til svar:
Spørsmål om ansattes arbeidsbetingelser i en konkurranseutsatt jernbanesektor.
Jeg viser til de 12 spørsmål som er fremsatt i dokument datert 30. mars fra Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund i forbindelse med reformarbeidet i jernbanesektoren.
Regjeringen har store ambisjoner for norsk jernbane. Gjennom store investeringer og økt vedlikehold av infrastrukturen samt bedre og tydeligere organisering av oppgaver og ansvar, skal vi gi jernbanens kunder et bedre tilbud og skape spennende arbeidsplasser for jernbanens ansatte. Jernbanereformen omfatter mange og komplekse temaer. Vi har derfor flere ganger påpekt at godt samarbeid mellom alle aktørene i jernbanesektoren er viktig, slik at vi finner best mulig svar på de spørsmål jernbanesatsingen reiser.
Jeg setter pris på engasjementet fra fagbevegelsen i dette arbeidet. Spørsmålene som reises i brevet til meg berører mange viktige og til dels komplekse temaer, hvorav noen innebærer juridiske avklaringer. Dette arbeidet pågår, og alle spørsmålene har derfor ikke funnet sine endelige svar på nåværende tidspunkt. Spørsmålene om kompetansekrav, pensjoner, tarifforhold og hvilefasiliteter vil jeg komme nærmere tilbake til. Nedenfor gjengis spørsmålene i samme rekkefølge og med samme ordlyd som i dokumentet av 30.mars.
1. Det utarbeides en uavhengig utredning av effekten av anbud og trafikkpakker som skal legges ut på jernbanen. Utredningen skal ta for seg økonomiske konsekvenser, samfunnsmessige konsekvenser og jernbanefaglige konsekvenser. Utredningen skal legges til grunn for utarbeidelse av anbudsdokumentene.
I forbindelse med utarbeidelsen av Meld. St. 27 (2014-2015) På rett spor – Reform av jernbanen ble det gjort et omfattende forarbeid for å se på erfaringer fra konkurranseutsetting av togtrafikken i flere land. I forkant av utarbeidelsen ble det sendt ut en generell invitasjon om å gi innspill til reformarbeidet. Samferdselsdepartementet fikk inn en rekke synspunkter på konkurranseutsetting og organisering av jernbanesektoren. Departementet har god kontakt med kjøpsmiljøer i andre land om alle type relevante erfaringer fra arbeidet med konkurranseutsetting. Dessuten bygger man på erfaring fra Gjøvikbanen og fra konkurransen innen godstransport på jernbane. Økonomiske, samfunnsmessige og jernbanefaglige konsekvenser vurderes fortløpende i implementeringsarbeidet. Departementet ser det dog ikke som hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere utredninger om dette temaet nå når beslutningene er tatt og arbeidet er igangsatt.
2. Det utarbeides en tidsplan og gjennomføringsplan for samferdselsdepartementets arbeid med anbud og trafikkpakker på jernbanen. Ansattes organisasjoner skal sikres innsyn i planene.
I Meld. St. 27 (2014-2015) er det beskrevet at man legger opp til en inndeling av markedet i 6 til 8 trafikkpakker. De to første trafikkpakkene er som kjent lyst ut og det legges opp til trafikkstart i desember 2018. Når det gjelder den videre planen for inndeling i pakker, vil Jernbanedirektoratet få ansvaret for den endelige inndelingen og tidsplanen for gjennomføringen av de ulike konkurransene. Av konkurransemessige hensyn vil denne tidsplanen bli kunngjort samtidig til alle involverte aktører, slik at ikke noen selskaper skal gis fordeler av å kjenne strategien før andre. Det tas sikte på at de ansattes organisasjoner skal gis innsyn i planene samtidig med de øvrige aktørene. Når det gjelder planene for de konkurransene som allerede er igangsatt kan ansattes organisasjoner få innsyn i de foreliggende planer på lik linje med de selskaper som har meldt interesse for å delta i konkurransen.
3. Det stilles krav til gjeldende kompetansekrav i anbudene. Det etableres et uavhengig organ for sertifisering av personell innen sikkerhetsrelaterte yrker. Samtidig utarbeides en uavhengig utredning av hva anbud og trafikkpakker på jernbanen betyr for kompetanse og kompetanseutvikling for ansatte.
Konkurranseutsettingen er et virkemiddel som er knyttet til kjøpet av persontogtjenester og den videre utviklingen av tilbudet i markedet. Forutsetningen er at alle operatører skal arbeide innenfor de rammer jernbanelovgivningen stiller til kompetanse hos operatørene og deres personell. Det er i dag delvis offentlig førersertifisering gjennom ordningen med førerbevis, som utstedes av Statens jernbanetilsyn. Dette kommer i tillegg til den interne utstedelsen av sertifikat som jernbanevirksomheten er ansvarlig for. Virksomhetens rutiner og prosedyrer for kompetansestyring og utstedelse av sertifikat er gjenstand for tilsyn gjennom ordningen med sikkerhetssertifikat for jernbaneforetak og sikkerhetsgodkjenning for infrastrukturforvalter.
Siden markedet nå er i endring og det kommer inn nye aktører er det fornuftig å foreta en gjennomgang av hvordan man sikre et effektivt kompetanseutviklingssystem og krav til personellets kompetanse. Departementet vil be SJT om å gjennomgå dagens krav og sertifiseringsordninger og vurdere om det bør gjøres endringer, samt be SJT vurdere om det bør utarbeides en veiledning til førerforskriften som beskriver omfang og kompetansenivå for sertifisering av førere i Norge.
Det pågår for øvrig en evaluering og innspillsrunde til lokførerdirektivet i regi av EU-kommisjonen. Eventuelle fremtidige endringer vil måtte gjennomføres i Norge, og det er viktig at alle synspunkter kommer frem i en tidlig fase. Alle interesserte kan gi innspill til EU-kommisjonen. Se http://ec.europa.eu/transport/modes/rail/consultations/2016-train-drivers-certification_en.htm
6. Det skal presiseres i anbudsdokumentene at ansatte skal sikres plass i virksomhetens styre, også i interimfasen.
Det vil ikke være aktuelt å stille krav i anbudsdokumentene ut over alminnelige lover og regler om ansatterepresentasjon i selskapers styrende organer.
At det ble gitt to observatørplasser til ansatterepresentanter i styret til Jernbaneinfrastrukturforetaket i interimsperioden ble besluttet av Samferdselsdepartementet som eier og ikke gitt som et pålegg til andre. Departementet har, på forespørsel fra foretaket, til vurdering spørsmålet om disse to observatørplassene kan gjøres til faste plasser i styret.
8. Ansattes og ansattes organisasjoner skal sikres innflytelse og medbestemmelse over materiell, også ved innkjøp. Dette må ivaretas skriftlig i et dokument fra Samferdselsdepartement.
Anskaffelse av nytt materiell vil kunne bli gjennomført på flere måter. Det vil i hovedsak være Materiellselskapet som får ansvaret for å anskaffe materiell etter retningslinjer fra Jernbanedirektoratet. Disse anskaffelsene vil i mange tilfeller påbegynnes før det er avklart hvem som skal trafikkere en strekning. For å sikre at personalets synspunkter blir ivaretatt i prosessen vil det være aktuelt å ta inn i konkurransegrunnlaget for de enkelte pakkene at operatørene må kunne stille til disposisjon medarbeidere til på egnet måte å delta i arbeidet knyttet til anskaffelser av nytt materiell.
10. Ansattes organisasjoner krever at det utarbeides en plan for oppkapitalisering av NSB, hvor ansattes organisasjoner sikres medinnflytelse i prosessen.
Statens eierskapspolitikk tilsier at selskaper skal ha en kapitalstruktur som er tilpasset selskapenes formål og situasjon. Dette gjelder også ved restruktureringen av NSB, og Samferdselsdepartementet gjennomfører nå analyser og vurderinger for å komme frem til hvilket egenkapitalnivå som er hensiktsmessig i hver av enhetene som skal skilles ut fra NSB og i "Nye NSB". I denne sammenheng innhentes vurderinger fra NSB. De innspill som mottas fra ansattes organisasjoner i reformarbeidet generelt tas hensyn til i de vurderingene som gjennomføres. Det legges ikke opp til direkte medinnflytelse i prosessen, ut over den medvirkning som følger av at de ansatte på normal måte er representert i NSBs styrende organer.
11. Det skal settes av omstillingsmidler i forbindelse med endringsarbeidet i NSB konsernet. Utskilling av selskaper og nye grensesnitt som følge av anbudspakkene, krever store omstillinger. Ansattes organisasjoner skal sikres medbestemmelse i dette arbeidet.
Jernbanereformen medfører store omstillinger i mange deler av jernbanesektoren. Som et ledd i arbeidet med å komme frem til hensiktsmessig kapitalstruktur for hver av de fremtidige enhetene (se pkt 10) i dagens NSB-konsern vektlegges også rammebetingelser og omstillingsbehov, og hvor raskt nødvendige omstillinger må skje. Ansattes organisasjoner vil sikres medbestemmelse i arbeidet med å gjennomføre omstillingene innen hver enhet, i samsvar med gjeldende regelverk og avtaler, blant annet gjennom representasjon i styret for NSB og enheter som skal skilles ut som egne selskaper.
12. Hvilefasiliteter må være en del av jernbanens infrastruktur slik at kjøre- og hviletidsbestemmelser kan overholdes. Krav til fasilitetene fastsettes i et samarbeid med de ansattes organisasjoner.
Arbeidsmiljølovens § 4 stiller krav til arbeidsmiljøet. Den enkelt togoperatør har derfor et ansvar for å legge til rette for nødvendige hvilefasiliteter som sikrer at kjøre- og hviletidsbestemmelsene kan overholdes. Det er en forutsetning i arbeidsmiljøloven at utformingen av disse fasilitetene skjer i samråd med de ansattes representanter. Alle eiendommer og øvrig infrastruktur overføres nå til Infrastrukturforetaket og det vil som utgangspunkt være det enkelte togselskap som definerer de behovene de har knyttet til driftsfasiliteter. Hvordan dette skal gjennomføres i praksis, vil måtte vurderes i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlaget.
Med hilsen
Ketil Solvik-Olsen
Vedlegg 2:
Brev fra Samferdselsdepartementet 12. oktober 2017
Tilbakemelding på krav lagt frem i forbindelse med jernbanereformen og konkurranseutsetting av persontrafikken.
Jeg viser til mottatte krav fra fagforeningene i forbindelse med implementering av jernbanereformen, lagt frem i dialogmøter mellom ansattes organisasjoner og departementet, senest justert ved e-post av 18. mai 2016.
Jernbanereformen har medført flere omstillingstiltak som har berørt de ansatte i stor grad. Jeg har vært opptatt av at disse gjennomføres på en ryddig måte hvor hensynet til den enkelte ansatte ivaretas og lover og regler følges. Jeg opplever at det har vært en god dialog med de ansattes representanter i arbeidet med jernbanereformen, og setter pris på de konstruktive innspillene som departementet har mottatt i prosessen. Det har vært et mål for meg å ivareta de ansattes rettigheter og interesser på en god måte i de endringene som er gjort i jernbanesektoren frem til nå.
Jeg er opptatt av at de togselskapene som skal inngå avtale med Jernbanedirektoratet kan dokumentere god evne til å knytte til seg og beholde et tilstrekkelig antall kompetente medarbeidere. Det vil i konkurransegrunnlaget for den første trafikkpakken bli stilt krav om at leverandøren i sin løsningsbeskrivelse skal gjøre rede for sin personalpolitikk og hvordan leverandøren gjennom denne vil legge til rette for å tiltrekke seg og beholde kompetente medarbeidere.
For selskapene som nå skal konkurrere om oppdrag, har det vist seg nødvendig å få på plass en tilfredsstillende overgang til moderne og konkurransedyktige pensjonsordninger. For at ingen selskaper eller ansatte skal få en urimelig belastning ved denne overgangen, har det vært viktig for regjeringen å stille opp med nødvendige midler. Staten ved Samferdselsdepartementet varslet i brev av 11. mai i år NSB AS og Mantena AS om at de kan søke tilskuddsordninger for å etablere konkurransedyktige pensjonsordninger utenfor Statens pensjonskasse. Dette inkluderer etablering av overgangsordninger for eldre arbeidstakere som ellers ville blitt rammet urimelig av en overgang til privat pensjonsordning. Det er lagt opp til at selskapene i størst mulig grad selv skal utforme nye pensjonsordninger i dialog med de ansatte. Se også omtale i Stortingets behandling av Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017). I brev av 6. oktober 2017 til hhv. NSB AS og Mantena AS har vi gjort nærmere rede for tilskuddsordningene.
Av de fremlagte kravene er åtte av dem besvart i dialogen frem til i dag, særlig i mitt brev av 19. mai 2016. Nedenfor følger en nærmere tilbakemelding på de øvrige kravene.
Krav 4: Det stilles krav i anbudsdokumentene om at de ansattes pensjoner skal være gjenstand for forhandlinger. Konsekvenser for ansattes pensjoner skal utredes i forbindelse med anbud og trafikkpakker på jernbanen.
Svar: Å stille et krav om forhandlinger om de ansattes pensjoner kan være i strid med den grunnleggende retten til organisasjons- og forhandlingsfrihet. Organisasjonsfriheten er ikke direkte lovfestet i generell form i norsk rett, men anses prinsipielt som en del av vår rettsorden. I tillegg har Norge ratifisert en rekke internasjonale konvensjoner som har bestemmelser om organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger, blant annet kan nevnes ILOs konvensjoner nummer 87 (om foreningsfrihet og vern av organisasjonsretten) og 98 (om retten til å organisere seg til å føre kollektive forhandlinger), og den Europeiske Sosialpakt (ESP) del I og III nr. 5 og 6. Norsk rett gir arbeidstakerorganisasjoner en alminnelig rett til å fremsette krav om forhandlinger/tariffavtale med tilhørende prosedyrer og regler for bruk av midler hvis enighet ikke oppnås. Pålegg om forhandlingsplikt mener vi ikke kan stilles.
I tillegg vil et slikt krav medføre at man stiller opp en ikke-kvantifiserbar forpliktelse som vilkår for å inngå en eventuell trafikkavtale. Dette kan være problematisk ut fra et diskrimineringsperspektiv. Jeg legger til grunn at selskaper som skal konkurrere på norsk jernbane i tiden fremover ser seg tjent med å ha en god dialog med de ansatte om lønns- og arbeidsvilkår.
Krav 5: Det stilles krav i anbudsdokumentene og trafikkpakker om at dagens tariffavtaler skal danne grunnlag for nye tariffavtaler i alle nye anbud og trafikkpakker uavhengig av virksomhetsoverdragelse eller ikke.
Svar: Vår vurdering er at det er rettslige begrensninger i adgangen til å stille krav om plikt til forhandlinger, inngåelse av tariffavtaler i konkurransegrunnlaget eller på annen måte i konkurranseutsettingen kreve at den som vinner konkurransen skal være forpliktet til å inngå tariffavtale, se også svaret ovenfor. Dette kravet går i tillegg lengre ved at det skal kreves at tariffavtale inngås og at forhandlingen skal ta utgangspunkt i et bestemt nivå.
Jernbaneloven § 8 d (tidligere § 8 g) og reglene i arbeidsmiljøloven angir generelle bestemmelser som er ment å ivareta arbeidstakernes rettigheter hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår, pensjon mv. i forbindelse med virksomhetsoverdragelse. Disse reglene vil selvfølgelig komme til anvendelse her.
Krav 7: Det skal presiseres i anbudsdokumentene at lønnsnivå, arbeidsvilkår og rettigheter i dagens tariffavtaler skal gjøres gjeldende, også ved innleie av arbeidskraft.
Svar: Kravet kan synes å bygge på en forutsetning om at det stilles krav til at det inngås tariffavtale. Som belyst i svar på krav 4 og 5, kan det være rettslige begrensninger i å stille et slikt krav i konkurransen. Praksis har vist at tariffavtaler ofte kommer i orden likevel, men etter dialog mellom partene i næringslivet.
Ut over dette vil det etter departementets oppfatning være unødvendig å ta inn et eget krav om at innleid arbeidskraft skal ha samme rett til lønn mv. som øvrige ansatte. Dette er allerede ivaretatt gjennom jernbaneloven §8 d, som angir at «Den som får tildelt avtale om persontransport med jernbane gjennom konkurranse, må forplikte seg til å sikre at de ansatte som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, får lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Tilsvarende plikt gjelder også for underleverandører.» Formålet med regelen er å forhindre at noen som bidrar til å utføre kontrakten blir utsatt for sosial dumping. I tillegg til jernbaneloven §8 d vil også arbeidsmiljøloven §14-12a sikre likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår for eventuelle innleide fra bemanningsforetak.
Krav 9: Det kreves at etableres et system med personalbilletter til de ansatte på tvers av alle trafikkpakker og direkte offentlig kjøp. Personalbilletten er tilknyttet det internasjonale FIP-systemet.
Svar: Samferdselsdepartementet har nå kommet til at Entur skal administrere en konkurransenøytral personalbillettordning. Den nye personalbillettordningen trer i kraft fra 1. januar 2018. Alle som har rett til personalbillett i dag får videreført personalbillettordningen. For nyansatte blir det opp til virksomheten selv å tilby personalbillett. Jernbanedirektoratet fastsetter prisen og bruksvilkår for personalbilletten (for virksomheten).
Krav 13: Alle togselskaper som deltar i anbudskonkurranse eller har sportilgangsavtale på det nasjonale jernbanenettet må forpliktes til å stille instruktører, kjørelærere og togmateriell til til disposisjon for Norsk Jernbaneskole. Samtidig må det sikres at instruktørene (rådgiverne) på Norsk Jernbaneskole får mulighet til å opprettholde kompetansen/sertifiseringen som i dag, ved at de tjenestegjør i de aktuelle togselskapene.
Svar: Jeg mener det er viktig å sikre at Norsk jernbaneskole har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet for utdanning av kjørende personell og at nødvendig materiell for øving er tilgjengelig. Jernbanedirektoratet vil derfor stille krav til togselskapene i konkurransegrunnlaget om å stille instruktører/personell og materiell til rådighet for å sikre utdanningen av personell. Vi vil også se nærmere på hvordan dette kan gjøres for godsselskapene.
Jeg har stor tro på at regjeringens satsing på jernbanen gjør jernbanen til en attraktiv arbeidsplass, og at de ansatte i jernbanesektoren vil ha gode lønns- og arbeidsvilkår. Slike vilkår er en forutsetning for å tiltrekke seg og beholde kompetente og motiverte arbeidstakere. Konkurranseutsetting av persontrafikken på jernbanen i stort omfang er nytt i Norge. Ved at vi gjør det gradvis, har vi muligheten til å lære av de erfaringene vi gjør oss underveis i prosessene. Jeg ser derfor svært gjerne at den positive og konstruktive dialogen vi har hatt med dere så langt kan fortsette videre, slik at vi sammen kan bidra til å få en enda bedre jernbanesektor i fremtiden.
Med hilsen
Ketil Solvik-Olsen