Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:316 (2017-2018)
Innlevert: 20.11.2017
Sendt: 21.11.2017
Besvart: 24.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Hva mener justisministeren om at politiet i Oslo henlegger hverdagskriminalitet generelt, og såkalt mindre alvorlig kriminalitet med kjent gjerningsmann spesielt?

Begrunnelse

En rekke medier melder om at politiet i Oslo har fått klar beskjed om å henlegge mindre alvorlige straffesaker som lommetyverier og sykkeltyverier på grunn av kapasitetsproblemer. Dette gjelder også saker med kjent gjerningsmann. Politiet har under Solberg-regjeringen fått en klar instruks om at saker med kjent gjerningsmann ikke skal henlegges uten etterforskning. Spørsmålsstiller stiller seg derfor undrende til om Oslo-politiets nye praksis er i overenstemmelse med gjeldende instrukser og regelverk. Det sender videre et meget uheldig signal om at det nå er fritt frem for hensynsløse kriminelle som begår vinningskriminalitet der hver enkelt sak kanskje er liten, men antallet forhold likevel gjør kriminaliteten alvorlig. Videre vil en praksis med systematiske henleggelser på sikt kunne ødelegge tilliten til politiet som sådan.

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Jeg vil understreke at det er viktig å føre en justispolitikk som bidrar til å sikre den enkeltes trygghet og rettssikkerhet. Min forgjenger, statsråd Anders Anundsen, skrev i brev av 21. januar 2014 til Riksadvokaten: «Jeg mener det er viktig å vesentlig redusere antallet henleggelser av saker med antatt kjent gjerningsmann på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Det rokker ved folks rettsoppfatning når de får inntrykk av at slike saker prioriteres bort». Dette er en vurdering jeg fullt ut deler.
Jeg har vært i kontakt med Riksadvokaten i anledning spørsmålet, da påtalemyndigheten er i sin behandling av enkeltsaker på straffesaksfeltet uavhengig og ikke kan instrueres av politiske myndigheter. Hvorvidt en enkeltsak henlegges og på hvilket grunnlag, er et påtalemessig spørsmål som hører under påtalemyndigheten.
Riksadvokaten opplyser at straffesaker som henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, er regulert i rundskriv nr. 3/2016. Der presiseres blant annet at saker mot kjent gjerningsperson bare kan henlegges dersom det er særlige grunner for dette. Det heter videre at adgangen til henleggelse i disse tilfeller er meget snever, også for de mindre alvorlige sakene. Praksis for kapasitetshenleggelser skal vurderes restriktivt, og politidistriktet skal ha gode saksbehandlingsrutiner for denne type henleggelser.
Den enkelte politimester har ansvar for å foreta sine prioriteringer innenfor tildelte rammer og må gjøre strenge prioriteringer i henhold til overordnede føringer. Det er derfor også viktig å anerkjenne politimesterens rett og plikt til å foreta en konkret prioritering så lenge det er innenfor tildelte rammer og overordnede føringer.
Riksadvokaten har i anledning stortingsrepresentantens spørsmål innhentet uttalelse fra Oslo politidistrikt, som opplyste at de fra mars til juli 2017 hadde en markant økning i straffesaksrestanser. Som ett av flere tiltak utarbeidet Oslo politidistrikt i juli d.å., skriftlige retningslinjer for henleggelse av straffesaker på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Politidistriktet opplyser at dette er en kortvarig løsning på restansesituasjonen.
Det viktig å ha en påtalemyndighet som bidrar til en målrettet og effektiv straffesaksbehandling av høy kvalitet, og som ivaretar rettssikkerheten. Jeg er derfor tilfreds med at Riksadvokaten opplyser at Oslo statsadvokatembeter snarlig forutsettes å drøfte Oslo politidistrikts henleggelsespraksis med distriktets ledelse.