Svar
Bent Høie: Helse i alt vi gjør (health in all policies) er et grunnleggende prinsipp i folkehelsearbeidet. Det handler om å rette oppmerksomheten mot forhold som påvirker helsen. Både forhold som fremmer helse og forhold som gir risiko for sykdom. En slik tilnærming bidrar til å synliggjøre at en rekke samfunnssektorer har ansvaret for helseutfordringene. Dette er bl.a. anbefalt av WHO og OECD og innebærer at alle sektorer har ansvar for befolkningens helse innenfor de virkemidlene de har. Dette følger bl.a. av folkehelseloven, se kapittel 7 i prop. 90 L (2010–2011), § 4 for kommuner og § 22 for statlige myndigheter. Dette er også lagt til grunn for de siste folkehelsemeldinger, senest ved Meld. St. 19 (2014-2015). Det er tverrpolitisk enighet om de overordnede målene og innretning i folkehelsearbeidet, herunder om at vi skal skape et samfunn som fremmer helsen i hele befolkningen og prinsippet om at de sektorene som har virkemidler har ansvar.
Helse- og omsorgsdepartementet har, som alle andre sektorer, ansvar for å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom i egen sektor. Ansvaret for folkehelsearbeid fordeler seg mao. mellom flere departementer og statsråder. Jeg har i tillegg ansvar for å koordinere det nasjonale folkehelsearbeidet, og bidra til at andre sektorer ivaretar sitt ansvar. Men som følge av at ministeransvaret avgrenser ansvaret til de områder som ligger under den enkelte statsråd, må den enkelte statsråd ta ansvar for folkehelsearbeid på sitt område. F.eks. Samferdselsdepartementets ansvar for ulykker, luftforurensning, støy og fysisk aktivitet og Landbruks- og matdepartementets ansvar for matproduksjon og antibiotikaresistens.
For flere av disse helserelaterte områdene er det systematisk samarbeid mellom de mest relevante departementene. Dette omfatter bl.a. felles tverrdepartementale handlingsplaner og strategier, slik som strategi for forebygging av skader og ulykker, kostholdsplanen, Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens og regjeringens strategi for god psykisk helse. I tillegg til at Helse- og omsorgsdepartementet koordinerer mange slike tverrdepartementale planer og strategier, deltar departementet aktivt i andre departementers arbeid som har betydning for helse, slik som handlingsplan mot støy, 0–24-samarbeidet og opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider med Kommunal- og moderniseringsdepartementet om Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, slik at bl.a. forventninger til å ivareta helse og trivsel i planleggingen er ivaretatt. I alt dette samarbeidet legger vi de nasjonale folkehelsemålene til grunn.
Helse- og omsorgsdepartementets styring av underliggende virksomheter og statlige selskaper er en del av gjennomføringen av sektorpolitikken. Gjennom etatsstyring og eierstyring skal departementet sikre at underliggende virksomheter, statlige selskaper og foretak ivaretar sitt samfunnsoppdrag, bidrar til å oppnå mål og vedtatte prioriteringer, utnytter tildelte ressurser effektivt, samt opererer innenfor de lover, regler og rammer som er satt. Vedtatt politikk samordnes og følges opp i etatsstyringen – operasjonaliseres og konkretiseres på en hensiktsmessig måte i tildelingsbrevene til departementets underliggende etater.
Helsedirektoratet har et klart ansvar i å samarbeide med andre sektorer for å fremme befolkningens helse. Helsedirektoratet har i folkehelseloven § 24 bl.a. ansvaret for å følge med på forhold som påvirker folkehelsen og bidra til å iverksette nasjonal politikk på folkehelseområdet og være en pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Helsedirektoratet skal gi kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og andre statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen informasjon, råd og veiledning om strategier og tiltak i folkehelsearbeidet. Helsedirektoratets arbeid er dermed ikke kun avgrenset til å gi råd til helsetjenesten eller befolkningen, men også til å samarbeide med andre sektorer, frivillige organisasjoner og næringsliv.
Helsedirektoratets ansvar for å bistå andre sektorer og påvirke samfunnet som helhet i en helsefremmende retning følger dermed direkte av folkehelseloven. Det følger det av de årlige tildelingsbrevene at direktoratet skal arbeide for:
- God forankring av folkehelsearbeidet på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer
- God kunnskap om og sunnere levevaner i befolkningen
- Reduserte sosiale forskjeller i helse
- Psykisk helse og livskvalitet er integrert i folkehelsearbeidet
- Et livsløpsperspektiv for sunn og aktiv aldring er integrert i folkehelsearbeidet
Det er etablert et nasjonalt system for å følge opp helheten i folkehelsepolitikken. Dette er først beskrevet i Meld. St. 34 (2012–2013) kapittel 8, som det er gitt tverrpolitisk tilslutning til i Stortinget. Dette er fulgt opp i Meld. St. 19 (2014–2015). Dette systemet består bl.a. av utvikling og etablering av indikatorer for å følge folkehelsepolitikken i de ulike sektorene. Helsedirektoratet fikk i tildelingsbrev 2014 og 2015 ansvar for, i samarbeid med aktuelle sektorer, å utvikle et slikt rapporteringssystem og å regelmessig utgi rapport om status i folkehelsearbeidet i Norge. Siste rapport kom i 2016, neste rapport vil komme våren 2018. I tillegg skal Helsedirektoratet gi anbefalinger til departementet for videre arbeid innen folkehelse.
Folkehelseinstituttet skal følge med på utviklingen i folkehelsen og helse- og omsorgstjenestene, og utarbeide oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Folkehelseloven stiller krav til at kommuner og fylker skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Folkehelseinstituttet er pålagt et ansvar for å bidra til dette. Folkehelseprofilene er et av flere verktøy i dette arbeidet. Folkehelseinstituttet skal også regelmessig utgi en samlet rapport om status og utviklingen i helsetilstanden i Norge, jf. oppdrag i tildelingsbrev 2014.
Målet om et samfunn som fremmer helsen i hele befolkningen innebærer en rekke verdimessige valg, om bl.a. forholdet mellom individets valg og rammebetingelser for valg som samfunnet setter. Derfor er det viktig at folkehelsepolitikken blir gjenstand for offentlig diskusjon og at Stortinget regelmessig tar stilling til helheten i folkehelsepolitikken.
Basert bl.a. på rapportene fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet skal regjeringen hvert 4 år legge frem en folkehelsemelding til Stortinget. Meldingen skal gi en samlet vurdering av folkehelseutfordringene og mulighetene, en vurdering av status i arbeidet i forhold til utfordringene og målene som Stortinget har fastsatt, og inneholde forslag til nye tiltak eller endring i overordnet strategi og innretning.
Regjeringen bygger videre på den tverrpolitiske enigheten om de overordnede målene og de lange linjene i folkehelsepolitikken. En bred forankring er nødvendig fordi dette angår hele befolkningen og har betydning for helsetilstanden i mange år framover.