Skriftlig spørsmål fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:337 (2017-2018)
Innlevert: 22.11.2017
Sendt: 23.11.2017
Besvart: 01.12.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Kari Elisabeth Kaski (SV)

Spørsmål

Kari Elisabeth Kaski (SV): Vil statsråden bidra til at menn lærer å overholde grensene kvinner setter og at kvinner læres opp i grensetting og sjølvforsvar, eller mener statsråden at det er kvinnens ansvar å ikke bli trakassert, og ser statsråden at hans oppfordring kan være farlig?

Begrunnelse

I VG 22. november oppfordrer fiskeriministeren kvinner og jenter til å slå når de utsettes for seksuell trakassering. Seksuell trakassering er et problem i skole, arbeidsliv, privatliv og samfunnsliv. Å bli kalt hore i friminuttet, klådd på av sjefen, voldtatt av en venn på fest eller kledd av med blikket på gata er en del av jenter og kvinners hverdag. Ved å si at løsninga på problemet er "en ørefik" legger statsråden ansvaret på kvinner som utsettes for seksuell trakassering framfor menn som utsetter kvinner for seksuell trakassering. Et slikt råd kan isolert sett også utgjøre en trussel mot kvinners liv og helse. Det er derfor interessant å få klarhet i om regjeringa gjennom konkrete tiltak ønsker å legge til rette for at jenter og kvinner skal læres opp til selvforsvar og grensesetting, samtidig som gutter og menn læres opp til å overholde grensene som settes.

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Jeg vil først slå fast at seksuell trakassering er uakseptabelt og ulovlig. Det er også et samfunnsproblem som ikke bør individualiseres. Likestillingsloven har et forbud mot trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering (§ 8). Seksuell trakassering er definert som uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Alle offentlige myndigheter, skolemyndigheter og arbeidsgivere har en plikt til å jobbe aktivt mot seksuell trakassering innenfor egen virksomhet, og eventuelt sette i verk tiltak. Likestillingsombudet har en viktig pådriverrolle i arbeidet med å sette temaet på dagsorden. I dag er det domstolene, og ikke ombud og nemnd, som håndhever saker om seksuell trakassering. Bakgrunnen for dette er at disse sakene ofte innebærer større bevismessige utfordringer enn andre saker. Stoltenberg II-regjeringen valgte med denne begrunnelsen å ikke foreslå endringer i håndhevingen av saker om seksuell trakassering da forslag om ny likestillingslov ble fremmet for Stortinget i 2013. Den samme vurderingen lå til grunn da Regjeringen la fram forslag om endringer i håndhevingsapparatet i 2017, uten å foreslå at den nye diskrimineringsnemnda skal håndheve saker om seksuell trakassering. Jeg vil vise til at Stortinget, under behandlingen av diskrimineringsombudsloven 16. juni 2017, vedtok følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen utrede et lavterskeltilbud for håndhevelse av forbudet mot seksuell trakassering. Barne- og likestillingsdepartementet arbeider nå med å følge opp vedtaket. Seksuell trakassering i arbeidslivet er tatt opp i arbeidsgruppen om likestilling under Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (ALPR), og saken er satt på dagsordenen med partene i arbeidslivet gjennom ALPR på møtet den 7. desember. Regjeringen vil også sette temaet seksuell trakassering på dagsorden på en nasjonal likestillingskonferanse i februar 2018. Videre er det relevant i denne sammenheng å vise til at Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og partene i arbeidslivet i 2018 skal gjennomføre informasjons- og veiledningstiltak rettet mot arbeidsgivere, arbeidstakere, kolleger og kunder i serveringsnæringen. Dette er et initiativ fra treparts bransjeprogram innen uteliv.