Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:342 (2017-2018)
Innlevert: 23.11.2017
Sendt: 23.11.2017
Besvart: 30.11.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvordan vil kunnskapsministeren følge opp anbefalingene fra NOU 2016:17 "På lik linje" på de områdene som gjelder retten til opplæring for mennesker med utviklingshemming, og vil kunnskapsministeren sørge for at studietilbudet som er utviklet ved Nord universitet kan starte opp høsten 2018?

Begrunnelse

I fjor kom rapporten «På lik linje» (NOU 2016:17). Utvalget, ledet av Osmund Kaldheim, var bedt om å se på hvilke endringer som er nødvendige for å sikre oppfyllelsen av grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming i Norge. En av anbefalingene fra utvalget var at «det settes i gang forsøksordninger med et særlig tilrettelagt studietilbud ved universitet eller høyskole for personer med utviklingshemming». Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har støttet opprettelsen av et slikt studium. Jeg er kjent med at Nord universitetet har utarbeidet et slikt studium, og søkt Kunnskapsdepartementet om finansiering av en pilot.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I oktober 2016 overleverte Rettighetsutvalget sin NOU 2016:17 "På lik linje – Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming". Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av utvalgets forslag opp mot de andre sektordepartementene. I tillegg følges utredningen også opp gjennom strategiplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser som også inkluderer personer med utviklingshemming.
I Prop. 1 S (2017-2018) fra Kunnskapsdepartementet foreslår regjeringen å følge opp flere av utfordringene det pekes på i NOU 2016:17. Det dreier seg blant annet om å se nærmere på hvordan man kan støtte den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten). Dette omfatter å utvikle en helhetlig plan for kvalitetsutvikling i denne tjenesten. I tillegg foreslås det at et nytt videreutdanningstilbud for PP-tjenesten, som blant annet omfatter sakkyndighetsarbeid og inkluderingskompetanse, blir utviklet i 2018. NOU-utvalget har vært opptatt av faglært kompetanse i skolen. Departementet foreslår i Prop. 1 S å utrede hvordan man kan sørge for at alle skoler har tilgang på lærere med fordypning i spesialpedagogikk, samt å utvikle forslag til tiltak for hvordan alle elever med behov for spesialundervisning kan få opplæringen av fagpersoner.
21. mars i år nedsatte jeg en ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. Ekspertgruppens arbeid skal gi nasjonale og lokale myndigheter og aktører et grunnlag for å velge de best egnede inkluderende virkemidler og tiltak. I mandatet står det eksplisitt at ekspertgruppen skal se hen til vurderinger og relevante forslag i NOU 2016:17. Ekspertgruppen vil levere sin rapport med anbefalinger i mars, 2018.
Jeg har merket meg at Nord universitet vil opprette et tilbud for personer med utviklingshemming. Utdanning er en menneskerett, og alle bør ha anledning til å lære hele livet. Tilbudet som Nord universitet ønsker å opprette, er i tråd med anbefalingen i NOU 2016:17.
Et fagmiljø ved universitetet har rettet en forespørsel til departementet om finansiering av tilbudet Selvbestemmelse, medborgerskap og inkluderende praksis. Av henvendelsen går det fram at man i første omgang planlegger å etablere et studium med et omfang på 60 studiepoeng. Fagmiljøet forutsetter at opptakskravene må modereres i forhold til opptak til høyere utdanning. Det bes også om en avklaring om høyere utdannings rolle til den aktuelle målgruppen.
Departementet har stilt spørsmål til universitetet sentralt om det planlagte tilbudet holder det nivået som skal til for at det kan kalles høyere utdanning, og om opptakskravene til høyere utdanning kan gjøres gjeldende for målgruppen. Jeg har merket meg eksempler på at liknende tilbud i andre europeiske land går under betegnelsen "post-secondary education", altså utdanning som etterfølger videregående opplæring. Slike utdanningstilbud trenger verken være underlagt opptakssystemet eller kravene til læringsutbytte i høyere utdanning. Nord universitet vil stå friere til å tilrettelegge både opptakskrav og læringsutbytte for målgruppen dersom man går bort fra at kurset skulle være innenfor rammene av høyere utdanning. Universitetet er innstilt på å drøfte de prinsipielle problemstillingene angående tilbudet.
Forespørselen om finansiering gjelder 2,7 millioner kroner over tre år. Hvordan et slikt studietilbud eventuelt kan finansieres må avvente til de nødvendige avklaringer knyttet til studietilbudets formelle status er avklart. Uansett må en eventuell finansiering behandles som del av de ordinære budsjettprosessene.