Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:343 (2017-2018)
Innlevert: 23.11.2017
Sendt: 23.11.2017
Besvart: 04.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Kan statsråden klargjøre overfor Stortinget hva som ligger til grunn for forslaget om endret rentemodell for nye sykehusprosjekter som får lån, samt fremlegge en oversikt over de økonomiske konsekvensene for de Regionale helseforetakene som har prosjekter som tas inn i ny låneordning fra 2018?

Begrunnelse

I Prop 1 S HOD (2017-2018) er det foreslått en endring av rentemodellen for nye sykehusprosjekter som får lån. Dette betyr et ytterligere effektiviseringskrav for helseforetakene. Gitt dagens låneportefølje vil endrede rentebetingelser på sikt medføre økte rentekostnader med opp til 200 mill. kroner årlig. Dette er grep stikk i strid med det sykehusene etterspør av virkemidler for å klare å ruste opp bygg og utstyr, samtidig som de opprettholder takten for trygg og sikker pasientbehandling. Det er heller ikke forenlig med det statsråden sier om at denne regjeringen styrker sykehusenes økonomi. RHFene har selv foreslått oppjustert låneandel, avdragsfrie perioder, annuitetslån, lange fastrenteavtaler mv. Forslaget som nå legges frem vil åpenbart svekke sykehusenes likviditet og kommer i tillegg til en ABE-reform som ikke kompenseres fullt ut og ellers anstrengt økonomi.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har stort fokus på å sikre sykehusene gode og forutsigbare rammevilkår. I budsjettopplegget for 2018 er sykehusenes driftsbevilgninger økt med 1,5 mrd. kroner, i tillegg til pris- og lønnsjusteringer. Dette gir rom for å øke pasientbehandlingen med om lag 2 pst. Økte kostnader i 2018 som følge av ny rentemodell er beregnet til 1,8 mill. kroner
Bakgrunnen for forslaget om ny rentemodell for nye prosjekter som får lån fra 2018 er bl.a. at helseforetakenes rentebetingelser i større grad bør tilpasses øvrige renter i markedet, samt andre statlige låneordninger som Statens pensjonskasse, Husbanken og Lånekassen.
Det er i budsjettet for 2018 foreslått lånerammer til gjennomføring av tre nye prosjekter i helseforetakene. Dette gjelder nytt klinikkbygg ved Radiumhospitalet, utbygging og modernisering ved Haugesund sykehus og nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal. Samlet har disse prosjektene en øvre låneramme på 7 559 mill. 2018-kroner.
Beregninger viser at årlige rentekostnader med ny rentemodell vil øke i gjennomsnitt med om lag 40 mill. kroner i nedbetalingsperioden samlet for de tre prosjektene. Det er da tatt utgangspunkt i at lån tas opp som serielån med 25 års avdragstid, hvor nedbetalingen starter i 2023. Serielånsavtaler innebærer at rentekostnadene er høyest de første årene, for deretter å reduseres. Differansen mellom gammel og ny rentemodell utgjør om lag 80 mill. kroner i 2023 for de nevnte tre prosjektene.