Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:350 (2017-2018)
Innlevert: 23.11.2017
Sendt: 24.11.2017
Besvart: 04.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Viser til oppslag i Dagens medisin 22/11-17 om en studie som ser på ulike måter å beregne overlevelse på etter hjerteinfarkt. Det vises til at en analyse etter bosted vil si mer om hvorvidt pasienter i ulike boområder har likeverdig tilgang på behandling. Metoden som nyttes i dag kan bidra til at små sykehus kommer dårligere ut i overlevelsestatistikken, kanskje ufortjent.
Vil statsråden vurdere å ta initiativ til å endre metoden som i dag nyttes for å kartlegge kvalitet og overlevelse i sykehus?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Dagens metode for beregning av overlevelse 30 dager etter innleggelse for hjerteinfarkt (pasientforløpsmetoden) måler kvaliteten i den behandlingen som er gitt basert på hvor pasienten er behandlet, ikke etter hvor pasienten bor. Metoden som presenteres i den nevnte artikkelen i Dagens Medisin beregner overlevelse basert på hvor pasienten bor. Dette er interessant, og vil særlig kunne belyse om det er lik tilgang til helsetjenester uavhengig av bosted.
De to beregningsmetodene belyser dermed to ulike forhold; kvaliteten i behandlingen på det enkelte sykehus, og hvorvidt det er likeverdig tilgang til helsetjenester.
Pasientforløpsmetoden måler kvaliteten i behandlingen på sykehusnivå. Metoden som tar utgangspunkt i hvor pasienten bor, kan beregnes på kommune-/fylkesnivå eller man kan gruppere kommuner/fylker til det enkelte helseforetaks opptaksområde. For tilstander som hjerteinfarkt kan det siste være spesielt relevant da store deler av behandlingen funksjonsfordeles mellom ulike helseforetak. Det er det enkelte helseforetak som da har ansvar for å sikre gode pasientforløp og likeverdige tjenester for den enkelte pasient innenfor sitt opptaksområde – også når de overflyttes til andre sykehus for deler av behandlingen. En slik indikator vil imidlertid ikke kunne beregnes på sykehusnivå, da det pr i dag kun er definert opptaksområder på helseforetaksnivå.
En indikator basert på bosted vil derfor være lite egnet å bruke for det enkelte sykehus når de vil forbedre sine resultater. Derimot kan indikatoren belyse om de som bor i en kommune eller i helseforetakets opptaksområde har større sannsynlighet for å overleve etter et hjerteinfarkt enn de som bor i en annen kommune eller i annet opptaksområde.
I rapport for 30 dagers overlevelse 2016 publisert av Folkehelseinstituttet tidligere i år ble resultater for overlevelse etter hjerteinfarkt beregnet og presentert både etter pasientforløpsmodellen og etter opptaksområde til det enkelte helseforetak (basert på pasientens bosted). Resultatene her viste at det å benytte opptaksområde som analyseenhet ga færre signifikant avvikende enheter enn ved bruk av pasientforløpsmodellen. En mulig tolkning av dette er at pasientene i stor grad får likeverdige tjenester uavhengig av hvilket helseforetak de tilhører.
Det er flere forhold som spiller inn når det gjelder om en pasient overlever eller ikke etter et hjerteinfarkt, blant annet underliggende helsetilstand, behandlingen gitt på sykehus og oppfølgingen i kommunen. Dette innebærer at det ikke nødvendigvis er en enkelt indikator som kan beskrive kvaliteten på behandling av hjerteinfarkt.
Helsedirektoratet og FHI vil arbeide videre for å vurdere disse metodene opp mot hverandre.
Helsedirektoratet vil i tillegg arbeide videre for å utvikle flere nasjonale kvalitetsindikatorer som kan belyse kvaliteten i behandlingen av hjerteinfarkt utover overlevelse.