Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:363 (2017-2018)
Innlevert: 24.11.2017
Sendt: 27.11.2017
Besvart: 04.12.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Godseierne Løvenskiold og Cappelen i Telemark har i flere år fått dispensasjon fra norsk lovverk til å sette ut tamme stokkender fra Sverige for jaktformål. Kanskje er det satt ut nesten 18.000 individer de siste to årene. Det er kommet fram mange kritiske røster til denne virksomheten, både av hensyn til økologi, forurensning, smitte og dyrevelferd, blant annet fra NOF og Vitenskapskomiteen for matsikkerhet.
Vil statsråden stoppe denne virksomheten om nye søknader kommer ut fra de siste erfaringer og kunnskap?

Begrunnelse

Det er mange grunner til at forvaltningsmyndighetene må se svært kritisk på innføring og utsetting av en mengde individer avlet fram i fangenskap. Det er i dette tilfelle ikke snakk om en svartelistet art, en art som generelt er uønsket i norsk fauna, for arten finnes her i gode, ville bestander. Likevel kan det ramses opp viktige grunner mot slike utsettingstiltak.
Departementets fagorgan, Miljødirektoratet, har i et notat av 20.2.16 gjennomgått de fleste av dem:

1. Mulige genetiske effekter av hybridisering direkte og introgresjon
2. Mulig endret trekkrute og flydistanse
3. Økt spredning av sykdommer, herunder fugleinfluensa
4. Mulig økt eutrofiering av vann
5. Forandre økosystemer lokalt gjennom økte konsentrasjoner som gir økte tettheter av rev, mink og annet rovvilt
6. Fortrenging av annet naturmangfold ved høye tettheter. Konkurranse om areal og mat.

Jeg vil i tillegg anføre dyrevelferdshensyn og etiske betraktninger. Bare en del av de utsatte endene blir skutt om høsten. Mange av dem som overlever jakta, dukker opp nær folk for å få en matbit vinterstid. Flere nyhetsoppslag forteller om det.

https://www.nrk.no/telemark/sultne-ender-vil-shoppe-pa-rema-1.13781065

Hele saken har vakt stor medieinteresse, og synes lite forstått av allmennheten:
https://www.nrk.no/telemark/sultne-ender-vil-shoppe-pa-rema-1.13781065
https://www.dagbladet.no/nyheter/setter-ut-tusenvis-av-ender-i-norske-vann---brukes-som-skyteskiver-av-folk-som-plaffer-los/68243695

Et betimelig spørsmål er også: Er det prinsipielt riktig at vi skal avle på en fugleart og sette den ut i naturen, for å få flere individer å jakte på enn det naturen selv gir grunnlag for.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Miljødirektoratet har de siste to årene gitt tillatelse til import av stokkender fra Sverige. Til sammen er 17200 ender blitt tillatt importert og satt ut i Telemark i 2016 og 2017. Vedtaket ble påklaget til Klima- og miljødepartementet i fjor. Jeg opprettholdt da direktoratets vedtak. I vår avgjørelse la vi blant annet vekt på muligheten til å drive verdiskaping. Det ble satt flere vilkår for utsettingen for å begrense negative effekter på naturen, bl. a. på vannmiljø. Vi sa også at det er svært viktig å få på plass mer kunnskap om de negative effektene. Derfor fikk Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i oppgave om å utrede dette nærmere.
I juni i år fikk vi en vurdering av risikoen for utsetting av ender fra VKM. Hovedkonklusjonen fra denne rapporten er at: "Import og utsetting av svenske stokkender til jaktformål kan ha uheldige følger for norsk biologisk mangfold, vannkvalitet og for endenes helse og velferd. Jo flere ender vi setter ut, desto større er sannsynligheten for negative konsekvenser". Risikovurderingen har ikke omhandlet de etiske aspekter ved denne virksomheten. Imidlertid har Rådet for dyreetikk i høst vurdert de etiske og dyrevelferdsmessige sidene av import og utsetting av stokkender. Rådet mener bl.a. at det er en etisk og dyrevelferdsmessig betenkelighet at utsatte stokkender får en redusert tilpasningsevne gjennom endret helsetilstand, atferd og morfologi. De viser også til at jaktformen i liten grad er forbundet med norske jakttradisjoner og innebærer en påregnelig risiko for skadeskyting.
Tillatelsen som ble gitt av Miljødirektoratet våren 2017 ble gitt med bakgrunn i den kunnskapen de da satt med. Direktoratet fant ikke da tungtveiende årsaker til å si nei. Saken har blitt påklaget. I sin behandling av klagen som førsteinstans, vil direktoratet måtte ta hensyn til den nye kunnskapen fra VKM, selv om årets tillatelse allerede er iverksatt. Miljødirektoratet har orientert meg om at deres vurdering nå er at de, på bakgrunn av vurderingene fra VKM, neppe vil gi tillatelser til slik import av ender til jaktformål i framtiden.
Jeg viser imidlertid til at vi nå må avvente direktoratets behandling av klagen. Jeg ønsker derfor ikke kommentere denne konkrete saken nærmere, da departementet kan få den til behandling som klageinstans.