Svar
Ketil Solvik-Olsen: Det er lite i utviklingen av digitalisering og bredbåndsdekning i Norge som tilsier at dagens regjering er brems for utviklingen, snarere tvert imot. Ekombransjen har kraftig økt sine investeringer de siste årene, fra rundt sju mrd. kr i 2013 til nå godt over 10 mrd. kr. Inkludert tilsagnsfullmakt til utenlandsfiber og resultatet av budsjettavtalen med KrF og Venstre er det i statsbudsjettet for 2018 en vekst på 70 prosent i budsjettmidler til sikkerhet, beredskap og infrastruktur innen ekom. God politikk for digitaliseringen av Norge handler om langt mer enn størrelsen på en enkelt subsidie.
La meg også bemerke at Senterpartiet i regjeringen aldri var i nærheten av de subsidienivåene som de i opposisjon nå plutselig hevder er nødvendig. I 2013 hadde 95 % av Oslos befolkning tilbud om bredbåndsdekning på 100 M/bits. I Finnmark var tilsvarende tall 7 %. I dag er dekningen i Oslo 98 %, mens den i Finnmark er 82 %. Det er derfor ikke grunnlag for å si at Enger Mehls parti sikret god bredbåndsdekning i hele landet. Men utviklingen nå legger derimot til rette for nettopp det.
Regjeringen satser på digitalisering. Vi jobber for å sikre tilgang til bredbånd for alle innbyggere. Innenfor Samferdselsdepartementets ansvarsområde har vi flere tiltak som bidrar til denne satsingen. Digitalisering av Norge forutsetter at innbyggere og virksomheter har tilgang til god og sikker digital infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet og sikkerhet.
Norge har i dag svært god mobil- og bredbåndsdekning i internasjonal målestokk og er blant de landene i verden som har kommet lengst på digitalisering. Ifølge den siste dekningsundersøkelsen som er gjennomført på oppdrag fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har nær 100 prosent av innbyggerne et grunnleggende bredbåndstilbud (4 Mbit/s eller høyere) enten i form av fast eller mobilt bredbånd. 4 Mbit/s er i utgangspunktet tilstrekkelig for å bruke offentlige digitale tjenester, samt nettbank, nettaviser, epost, mv. Samme undersøkelse beregner at 99,8 prosent av norske husstander har tilbud om minst 10 Mbit/s og 84 prosent har tilbud om minst 30 Mbit/s. Når det gjelder 100 Mbit/s, er det beregnet at 80 prosent av landets husstander har tilbud om dette, opp fra 63 prosent i 2013. Det hører for øvrig også med til bildet at selv om det fortsatt er en del som ikke kan få de høyeste hastighetene, så er det også relativt få som faktisk etterspør dette (fotnote).
Det er særlig positivt at dekningen har økt relativt sett mer i mange av de fylkene som i utgangspunktet hadde dårligst dekning da denne regjeringen tiltrådte. I fylkene Hedmark, Oppland og Sogn og Fjordane, som var blant de som lå lavest på statistikken i 2013, har dekningen for 100 Mbit/s økt fra henholdsvis 39 prosent, 31 prosent og 23 prosent til 56 prosent i alle tre fylker. I samme fylker har også de statlige tilskuddene økt mye under denne regjeringen. Dette skyldes blant annet at tilskuddene har vært mer målrettede under denne regjeringen enn under forrige.
I tillegg til bevilgninger til bredbånd, bidrar staten med bevilgninger til tiltak for styrking av telesikkerhet- og beredskap. Regjeringens foreslåtte bevilgning til bredbåndsutbygging (Kap. 1380, post 71) for 2018 er isolert sett lavere enn tilsvarende bevilgning for 2017, mens forslag til bevilgning til telesikkerhet og beredskap (Kap. 1380, post 70) innebærer en kraftig økning sammenliknet med 2017. Samlet sett har regjeringen foreslått en betydelig økning på disse to postene sett under ett. Bevilgningen til telesikkerhet og beredskap vil komme hele landet til gode og vil blant annet bidra til mer robust infrastruktur i de deler av landet som er mest utsatt for utfall av mobil- og bredbåndsnett pga. naturhendelser som storm og uvær. Regjeringens forslag til samferdselsbudsjett innebærer derfor en styrking av satsingen på digital infrastruktur i hele landet. Dette samsvarer med regjeringens mål om mer digitalisering og bredbånd til innbyggere og virksomheter.
I tillegg til fast bredbånd, som fiber, må man heller ikke glemme at mobilt bredbånd utgjør en viktig infrastruktur for å legge til rette for mange nye digitale tjenester. Utbygging av mobildekning med høy datakapasitet forutsetter tilgang til radiofrekvenser. Regjeringen jobber kontinuerlig med å sørge for tilstrekkelig med frekvenser til mobilt bredbånd. Regjeringen har besluttet at 700 MHz-båndet skal tas i bruk til mobile tjenester.
Jeg mener likevel at regjeringens viktigste rolle innenfor sektoren for elektronisk kommunikasjon er å skape gode rammevilkår for investeringer i alle deler av landet. Dette vil skje gjennom å legge til rette for effektiv konkurranse gjennom den sektorspesifikke reguleringen, samt å bidra til kostnadseffektiv utbygging. Graving utgjør en stor andel av kostnadene forbundet med fremføring av bredbånd. Samferdselsdepartementet har nylig fastsatt nye felles nasjonale graveregler for alle offentlige veier, som vil bidra til å redusere utbyggingskostnadene for bredbånd. Dette regelverket har vært etterspurt av bransjen i mange år og etter at reglene ble fastsatt har mange av bredbåndsaktørene signalisert at dette vil føre til at flere kan få høyhastighets bredbånd. Konserndirektør i Telenor, Berit Svendsen, uttaler følgende:
"Regjeringens fastsettelse av nye nasjonale graveregler vil bety at midlene vi investerer i infrastrukturen vil rekke enda lenger, og at flere kommunale flaskehalser blir fjernet. Dette vil gi betydelig mer forutsigbarhet i utbyggingen og er godt nytt for nordmenn som venter på fiber".
Å skape et godt klima for investeringer og fjerne unødvendige hindringer gjør at flere prosjekter blir lønnsomme. Lavere kostnader fører også til at utbyggerne får mer kapital til rådighet og dermed kan bygge ut mer. Over de siste fire årene har de samlede investeringene i Norge i elektroniske kommunikasjonsnett og tjenester økt med over 3 milliarder kroner per år, noe som tilsvarer en økning på nesten 50 prosent. Dette viser at regjeringen og Samferdselsdepartementet har lykkes i å bidra til digitaliseringen av Norge og legge til rette for bredbånd for alle innbyggere.
-------------------------------------------
Fotnote:
Ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, er det under 20 prosent av de som har tilbud om 100 Mbit/s eller mer som faktisk abonnerer på bredbånd innenfor denne hastighetskategorien.