Skriftlig spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:368 (2017-2018)
Innlevert: 24.11.2017
Sendt: 27.11.2017
Besvart på vegne av: Olje- og energiministeren
Besvart: 01.12.2017 av barne- og likestillingsminister Solveig Horne

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Hva slags tiltak og virkemidler skal til for delvis eller helt å nå Stortingets mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg, uten å regne med de 6 TWh reduserte energibruk som regjeringen beregner at kommer fra riving av bygg fram mot 2030?

Begrunnelse

I forslaget til statsbudsjett viser regjeringen til Stortingets vedtak nr. 870, 13. juni 2016 hvor Stortinget vedtok:

"Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå."

Regjeringen mener vedtaket oppfylles gjennom at 4 TWH reduseres gjennom større og mindre oppgraderinger av bygningskroppen. De resterende 6 TWh skal ifølge regjeringen nås gjennom riving av bygg.
I budsjettproposisjonen for OED skriver regjeringen at en energieffektivisering utover det som følger av naturlige oppgraderinger, dagens tekniske krav og støtteordninger er utfordrende og vil kreve svært høy støtte.
Jeg vil gjerne ha svar på hva som skal til av tiltak og virkemidler for delvis eller helt å nå målet om 10 TWh, uten å regne med de 6 TWh reduserte energibruk som regjeringen beregner at kommer fra riving av bygg fram mot 2030.

Solveig Horne (FrP)

Svar

Solveig Horne: Det er i de senere årene blitt etablert sterke virkemidler som bidrar til energieffektivisering i eksisterende bygg. Vi har direkte reguleringer gjennom byggteknisk forskrift og energikrav til produkter (EUs økodesigndirektiv). Enova har omfattende støtteprogrammer rettet mot både boliger og yrkesbygg. For yrkesbygg gis det støtte til energireduserende tiltak som oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard. Boligeiere kan gjennom Enovatilskuddet få støtte til blant annet energieffektive oppvarmingsløsninger og omfattende tiltak på bygningskroppen. Borettslag og sameier kan få støtte til kartlegging av energitiltak, installasjon av varmesentral og andre energireduserende tiltak. Det drives også informasjonsformidling om energieffektivisering i bygg gjennom Enova og gjennom energimerkeordningen for bygg og for apparater. I henhold til de beregningene NVE har gjort på oppdrag fra departementet, kan det ventes betydelige energiresultater som følge av disse virkemidlene.
Regjeringen har videre besluttet å innføre forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming fra 2020. Dette vil medføre en energieffektivisering siden så godt som alle aktuelle varmeløsninger er mer energieffektive enn oljefyring. Enova tilbyr også støtte for denne overgangen.
I Prop.1 S (2017-2018) ble reduksjon i energibruk i eksisterende bygg fram mot 2030 anskueliggjort med resultater fra større og mindre oppgraderinger av bygningskropp (4 TWh) og rivning (6TWh). Muligheter for redusert energibruk ved skifte til mer energieffektive tekniske løsninger og effektiv drift ble omtalt, men ikke anskueliggjort med tall.
I forlengelsen av departementets arbeid med Prop.1 S (2017-2018), har NVE gjort nærmere anslag på virkninger av omlegging til mer energieffektive tekniske løsninger og mer effektiv drift av eksisterende bygg. Gjennom økodesigndirektivet kommer det minimumskrav til energieffektivitet for stadig flere apparater og energimerkedirektivet gir krav om merking av apparater. Det er innført energikrav og energimerking av kjøleskap, frysere, fjernsyn, vaskemaskiner, tørketromler og en rekke andre elektriske apparater. Bruk av varmepumper trekker i retning av at også at oppvarmingsløsninger blir mer effektive. I tillegg kommer det stadig smartere metoder for å styre varme, lys, ventilasjon og kjøling. Enovas har virkemidler for å stimulere til mer effektiv drift i offentlige bygg og oppgir at det erfaringsmessig kan bidra med så mye som 30 prosent redusert energibruk. Enova opplyser at de vil styrke sin satsning på prosjekter med garanterte energiresultater eller energiledelse. NVE anslår at denne innsatsen vil kunne gi en reduksjon i energibruken på 5 TWh i 2030.
Basert på disse anslagene forventes redusert energibruk i eksisterende bygg i 2030 som følge av:
• Større og mindre oppgraderinger av bygningskropp (4 TWh)
• Omlegging til energieffektive tekniske løsninger og effektiv drift av bygg (5 TWh)
• Riving (6 TWh)
NVE anslår at det samtidig kan forventes en energibruk på 4 TWh i de byggene som kommer til erstatning for de som rives.
NVE har gjort et omfattende arbeid med å framskrive utviklingen i energibruken i dagens eksisterende bygningsmasse. Det er mange usikkerhetsfaktorer ved slike framskrivninger. På bakgrunn av beregningene, synes 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg i 2030 å være realistisk med virkemidlene vi har i dag.