Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:374 (2017-2018) Innlevert: 27.11.2017 Sendt: 27.11.2017 Besvart: 01.12.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner
Heidi Greni (Sp): Skjønnstilskuddet skal kompensere for lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. I gjennomføring av kommunereformen er skjønnsmidlene brukt til generelle tiltak for å stimulere til sammenslåing og i bevilgninger til kommuner som kommer dårlig ut i tildeling av overføringer etter sammenslåing. Er bruken av skjønnsmidlene som virkemiddel for å stimulere til kommunesammenslåinger og/eller for å korrigere negative følger av sammenslåing, i samsvar med formålet for bruk av skjønnsmidlene?
Jan Tore Sanner: Skjønnstilskuddet er en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner. I den årlige kommuneproposisjonen gir departementet en omtale av hvilke formål skjønnsmidlene er tenkt å dekke det kommende året. Skjønnsrammen for det kommende budsjettår fastsettes i kommuneproposisjonen og statsbudsjettet det enkelte år. Den største delen av skjønnstilskuddet fordeles av fylkesmannen etter retningslinjer fastsatt av departementet. I tillegg tildeler departementet skjønnsmidler til formål som er nærmere angitt i proposisjonen. I kommunereformen er skjønnsmidler fra departementet benyttet til flere ulike formål, blant annet infrastrukturtiltak i kommuner som slår seg sammen, overgangsordningen for kommuner som slår seg sammen, og tilskudd til kommuner som ble stående ufrivillig alene etter kommunereformen. Disse ulike ordningene innenfor skjønnstilskuddet er vedtatt av Stortinget, og er gitt innenfor den samlede økonomiske rammen for skjønnstilskuddet som er bevilget av Stortinget.