Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:378 (2017-2018)
Innlevert: 27.11.2017
Sendt: 28.11.2017
Besvart: 08.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hva er konsekvensene av regjeringens endringer i kap. 734 post 70 «Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv.» i forslag til statsbudsjett, og betyr disse endringene at det ikke lenger er noen muligheter for i særskilte tilfeller å yte statlig bistand til transport hjem til Norge for nordmenn som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet?

Begrunnelse

I forslag til nytt statsbudsjett skriver statsråden under kap. 734 post 70 Hjemhenting ved alvorlig psykisk lidelse mv. at:

«Norske myndigheter har tidligere kunnet legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet.» Videre skriver statsråden følgende: «Fra 2018 foreslås dette formålet med posten avviklet, da ordningen strider med ansvarsprinsippet som ligger til grunn for konsulær bistand.»

Slik undertegnede leser formuleringene i denne posten, vil man fra 2018 ikke lenger ha noen ordninger der staten i helt spesielle tilfeller kan bidra til at livstruende skadde eller døende nordmenn som oppholder seg i utlandet kan transporteres hjem med statlig bistand, når dette ikke er mulig å få til på noen annen måte. Unntaket er ved alvorlige psykiske lidelser. I kap. 734, post 70 redegjøres det heller ikke nærmere for hvordan denne ordningen har vært praktisert frem til nå, for den gruppen man avvikler ordningen for.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ordningen med hjemsendelse av utenlandske borgere og hjemhenting av norske borgere ble etablert på 1990-tallet for alvorlig psykisk syke. Fra 1. januar 2001 ble det over samme post åpnet for at norske myndigheter kan legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom (somatikk) i utlandet. Dette er en refusjonsordning og det skal kreves regress av pasienten for de utlegg staten har. Ordningen administreres av Helsedirektoratet.
Som det fremkommer av Prop. 1 S (2017-2018) for Helse- og omsorgsdepartementet strider denne ordningen med ansvarsprinsippet som ligger til grunn for konsulær bistand. Det vises her til Utenriksdepartementets Meld. St. 12 (2010 – 2011) Bistand til nordmenn i utlandet, hvor rammene for konsulær bistand fremkommer. Et bærende prinsipp for all konsulær bistand er «hjelp til selvhjelp».
Jeg har vært i kontakt med Utenriksdepartementet og deres oppfatning er at ordningen slik den har vært praktisert fraviker fra prinsippet om at norske borgere selv har ansvar for sin sikkerhet og helse på reise. Utenriksdepartementet kommuniserer dette jevnlig til norske borgere og oppfordrer eksempelvis sterkt til å ha gyldig reiseforsikring ved utenlandsreiser.
Utenriksdepartementets er av den oppfatning at en ordning som åpner opp for at norske myndigheter skal hente hjem alvorlig somatisk syke er med på å undergrave ansvarsprinsippet som ligger til grunn for konsulær bistand.
Når det gjelder praktisering av ordningen fram til nå så kan jeg opplyse om at det har vært en svært beskjeden bruk av ordningen innenfor somatikk. Fra 2001 og frem til i dag har det vært 22 saker, hvorav 11 saker er innvilget. Det er ikke iverksatt regresskrav i noen av sakene da felles for alle pasientene er at de har lite økonomisk handlingsrom og sak om regress ville raskt blitt avsluttet.
Jeg mener det er viktig å legge UDs ansvarsprinsipp for konsulær bistand til grunn, og dette er bakgrunnen for at vi i statsbudsjettet for 2018 har foreslått å avvikle ordningen med hjemhenting ved alvorlig ulykke ved alvorlig ulykke eller livstruende somatisk sykdom.