Skriftlig spørsmål fra Jon Gunnes (V) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:381 (2017-2018)
Innlevert: 27.11.2017
Sendt: 28.11.2017
Besvart: 30.11.2017 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Jon Gunnes (V)

Spørsmål

Jon Gunnes (V): Hva vil statsråden gjøre for at Nye Veier skal kunne opprettholde et høyt utbyggingstempo samtidig som entreprenører og underentreprenører får den nødvendige fleksibiliteten de trenger når det gjelder arbeidstidsordninger som det er behov for?

Begrunnelse

AF Anlegg har tariffavtale med Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og er derfor omfattet av Overenskomst for private anlegg. Dette innebærer blant annet at AF kan søke forbundet om arbeidstidsordninger som går utover de arbeidstidsordninger Arbeidstilsynet kan godkjenne. AF Anlegg har godkjent rotasjonsordning som de ønsker at underentreprenørene også skal være omfattet av, noe underentreprenørene selv også ønsker.
Flere av underentreprenørene har søkt Arbeidstilsynet om å bli omfattet av ordningen siden ikke de har noen tariffavtale. Søknadene har blitt avslått. Bakgrunnen er at Arbeidstilsynet ikke har de samme rammene til å godkjenne arbeidstidsordninger slik som NAF. Arbeidstilsynets avslag begrunnes med for mange timer i arbeidsperioden, i tillegg til at de ikke vil godkjenne søndagsarbeid.
AF Anlegg har jobbet for at underentreprenørene skal kunne omfattes av NAFs tariffavtale, men NAF vil kun gi denne dispensasjonen dersom underleverandørene organiserer seg gjennom NAF.
Ansatte reagerer på dette fordi de ikke ønsker at 1,6 pst av bruttolønnen skal gå til NAF, eller indirekte til LO, som ikke er partiuavhengige som arbeidstagerorganisasjon.
Dette strider dessuten med ILO-konvensjonen og friheten til selv å kunne bestemme hvor man ønsker å være organisert.
Spørsmålsstiller er positiv til at Nye Veier holder et høyt tempo i utbyggingen av veier i Norge, men dette problemet bør løses slik at entreprenørene kan operere i henhold til ILO-konvensjonen. Friheten til å velge hvor man vil organisere seg må stå sentralt.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven kapittel 10. Hovedformålet med arbeidstidsbestemmelsene er å sikre at arbeidstakerne ikke utsettes for unødige helsemessige eller sosiale belastninger og at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn. Loven inneholder regler om arbeidstidens lengde, både daglig og ukentlig, og når på døgnet arbeidstiden kan plasseres. Loven åpner for at det på visse vilkår kan gjøres unntak fra reglene enten ved avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, ved avtale mellom arbeidsgiver og de tillitsvalgte lokalt, ved avtale mellom arbeidsgiver og fagforening med innstillingsrett, ved samtykke gitt av Arbeidstilsynet eller Petroleumstilsynet eller gjennom egne særregler i forskrifter. Mindre unntak kan avtales mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Litt større unntak kan avtales mellom arbeidsgiver som er bundet av tariffavtale og tillitsvalgte lokalt. En slik avtale krever ikke at de lokale tillitsvalgte er medlem av et fagforbund. Det er tilstrekkelig med en såkalt husforening/lokal klubb. De mest omfattende unntak må avtales med fagforening med innstillingsrett (over 10 000 medlemmer). Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon fra enkeltbestemmelser innenfor visse rammer, og mer generell dispensasjon for visse yrkesgrupper. Regjeringen vil sikre vern av arbeidstakerne, samtidig som vi er opptatt av organisasjonsfrihet og fleksibilitet. Regjeringen gjennomførte endringer i arbeidsmiljøloven i 2015, som økte handlefriheten betydelig og utvidet rammene for hva som kan avtales lokalt i virksomheten. Det er nå mulig å inngå avtaler lokalt opp til 12,5 timer arbeid per dag og 69 timer samlet arbeidstid i en enkelt uke. Disse endringene gir stor fleksibilitet lokalt, og gjør det i mange tilfeller unødvendig å inngå avtale med fagforeninger med innstillingsrett eller å søke Arbeidstilsynet om dispensasjon for å få på plass arbeidstidsordninger som er ønsket av både arbeidsgiver og arbeidstaker. De aller mest omfattende ordningene må fortsatt avtales med fagforening med innstillingsrett. Dette bygger blant annet på styrkeforholdet mellom partene, og ansvaret for å gjøre en helhetsvurdering av om arbeidstidsordningen er forsvarlig. Dette er også i tråd med reglene i EUs arbeidstidsdirektiv, hvor partene gis større frihet til å fravike reglene enn det Arbeidstilsynet har. Fagforeninger kan på vegne av sine medlemmer inngå avtaler om unntak fra bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Det følger av foreningsfriheten at arbeidstaker kan gi en fagforening slik myndighet. Dette er ikke i strid med organisasjonsfriheten som er vernet i Grunnloven § 101, eller slik den følger av ILOs konvensjoner. En fagforening kan ikke inngå en avtale på vegne av andre enn egne medlemmer. Dette ville i så fall kunne være i strid med organisasjonsfriheten. Dersom det ikke er arbeidstakere som er medlemmer i en fagforening med innstillingsrett i en virksomheten kan virksomheten enten inngå en lokal avtale, eller søke om dispensasjon fra Arbeidstilsynet. Ingen arbeidstakere kan pålegges å organisere seg.