Skriftlig spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:387 (2017-2018)
Innlevert: 28.11.2017
Sendt: 28.11.2017
Besvart: 07.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Mener statsråden at det er riktig at liggetiden etter fødsel blir stadig kortere, også når mor og barn kan ha behov for mer oppfølging på barselavdelingen, at barselavdelingens ansvar strekker seg over mindre enn 5 dager etter fødsel, og hvordan vil statsråden sikre at kommunene også får overført midler, og ikke bare nye oppgaver?

Begrunnelse

Bergen kommune har en gjeldende samarbeidsavtale med Kvinneklinikken som sier at KK har ansvar for barselkvinnene de første 5 dager etter fødsel (vedlegg til tjenesteavtale 8). Bergen kommune kontakter barselkvinnen innen to døgn etter melding om fødsel. I den første telefonsamtalen med kvinnen blir det videre behovet for oppfølging kartlagt. De som har behov for hjelp fra helsestasjonen før ordinært hjemmebesøk innen 14 dager etter fødsel (de fleste får tilbud før 14 dager) får tilbud om tidlig hjemmebesøk eller konsultasjon på helsestasjonen.
Ved en eventuell revisjon av tjenesteavtale 8 med oppgaveforskyvning til kommunen må kommunen bygge ut sitt tilbud. Kommunen er i dialog med Helse Bergen om dette.
Å skape et tilbud som skal overta for Kvinneklinikkens jordmortjenester er en stor og kostnadskrevende oppgave. I henhold til tjenesteavtale 1 skal ressurser følge endringer i pasientforløpet i form av kompetanse og økonomi.
Bergen kommune har enda ikke fått signaler om at det følger statlige midler med når barseloppgavene blir overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, noe som er nødvendig for å ivareta kvinner og nyfødte i barselperioden.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Barselperioden er en sårbar tid for kvinnen, barnet og familien. For å styrke barseltilbudet har Helsedirektoratet utgitt en nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, "Nytt liv og trygg barseltid for familien". Retningslinjen anbefaler at sykehusoppholdets varighet tilpasses kvinnens og det nyfødte barnets behov, og setter ingen grense for hvor lenge barselomsorgen er spesialisthelsetjenestens ansvar. Vurderingen av tidspunkt for utskriving skal gjøres i samråd med kvinnen. Hjemreise forutsetter et organisert barseltilbud på hjemstedet og støtte fra kvinnens nettverk/partner. Jeg har mottatt en redegjørelse fra Helse Vest om status for samarbeidet mellom Helse Bergen og Bergen kommune om barselomsorgen. I redegjørelsen står det blant annet at Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) gir et barselstilbud som er tilpasset kvinnen og barnets individuelle behov, i tråd med gjeldende retningslinjer om barselomsorgen. Liggetiden etter fødsel ved Kvinneklinikken HUS skiller seg ikke i vesentlig grad fra andre sykehus i landet. Gjennomsnittlig liggetid etter fødsel er 2,8 døgn. Ved Ahus er liggetiden på barselavdelingen 2,7 døgn. Ved Oslo universitetssykehus oppgir de at gjennomsnittlig liggetid etter fødsel ved Rikshospitalet er 2,5 døgn, og ved Ullevål 2,6 - 2,7 døgn. Barselkvinner som har behov for spesialisthelsetjenester får tilbud om oppfølging ved Kvinneklinikken også i tiden etter at de er utskrevet. I gjeldende samhandlingsrutiner som er utformet i samarbeid med kommunene i opptaksområdet, står det at kvinner kan henvende seg direkte til fødeavdelingen om spørsmål knyttet til fødsel/barseltid frem til fem dager etter fødselen. Helse Bergen mener at denne tidsbegrensningen er lite formålstjenlig, og Helse Vest støtter Helse Bergen i denne vurderingen. Spesialisthelsehjelp skal være tilgjengelig for barselkvinner som har behov uavhengig av antall dager etter fødsel. Et generelt krav om at Kvinneklinikken har ansvar for barselkvinnen og barnet de første fem dager etter fødsel, gir ikke den nødvendige fleksibiliteten i tilbudet. Helse Bergen har hatt en arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra kommunene og fra fødeavdelingene ved Haukeland universitetssjukehus og Voss sjukehus for å revurdere samarbeidsavtalen om svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen med tilhørende retningslinjer. Arbeidsgruppen har laget utkast til ny avtale. De er enige om de fleste punkt i rutinene, men har så langt ikke lyktes i å komme til enighet om ansvarsfordelingen etter utskrivning fra sykehuset. Helse Bergen står fast på at de ikke skal ha et ansvar for utskrevne pasienter som ikke har behov for spesialisthelsetjenester. Kvinner som er i god form etter fødselen og har et friskt barn, kan være klar for å reise hjem kort tid etter fødsel, mens andre kvinner har behov for å bli liggende på sykehus utover de fem dagene som er skissert i samarbeidsavtalen.
Helse Bergen har gode erfaringer fra samarbeidsprosjekt i andre kommuner. Målet med samhandlingsprosjektene har vært å teste ulike metoder for hvordan sykehusene og kommunene sammen kan modernisere og utforme barselomsorgen etter kvinnenes individuelle behov etter fødsel. Brukerundersøkelser etter samhandlingsprosjekt med kommunene viser at dette har gitt gode resultater, både når det gjelder måling av trygghet, tilfredshet, ammefrekvens og oppfølging.
Når det gjelder finansiering av barselomsorgen i kommunene, har regjeringen styrket kommunal jordmortjeneste gjennom å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. De fleste kommunale jordmødre er ansatt i helsestasjon. Regjeringen har satset på tjenesten gjennom flere år. I 2017 ble det bevilget til sammen over 1 mrd. kroner gjennom kommunenes frie inntekter og øremerkete tilskudd. For 2018 er det foreslått å videreføre 753,5 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter og 287,2 mill. kroner i øremerkete tilskudd til tjenesten, til sammen 1,040 mrd. kroner. I tillegg er det gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre foreslått ytterligere 100 mill. kroner til tjenesten over kommunerammen og 20 mill. kroner i øremerket tilskudd til jordmortjenesten spesielt.
Utover dette er det over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslått en økning i kommunenes frie inntekter på 200 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og deres familier.