Skriftlig spørsmål fra Ingvild Kjerkol (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:416 (2017-2018)
Innlevert: 30.11.2017
Sendt: 01.12.2017
Besvart: 11.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ingvild Kjerkol (A)

Spørsmål

Ingvild Kjerkol (A): Hvordan mener statsråden kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten sikres ved utstrakt bruk av innleid arbeidskraft, og har statsråden tenkt å engasjere seg i de utfordringene dette gir for kommuner og sykehus med hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet?

Begrunnelse

Aftenposten har 29. november en større artikkel om Orange Helse som både det tidligere byrådet i Oslo, og det tidligere byrådet i Bergen, inngikk avtale med om leie av helsepersonell. Både i Bergen og Oslo har dagens byråd sagt opp avtalen. Artikkelen viser at norske kommuner har brukt nær 1mrd. til helsevikarbyrået. Innleid helsepersonell er trukket i lønn for opplæring og språkkurs. En hovedoppgave for Norge framover er å sikre godt kompetent personell og kvalitet i helsetjenestene som stat og kommune gir til innbyggerne. Det er også tidligere framkommet at norske sykehus også har omfattende bruk av innleie med den risiko det innebærer for pasientsikkerhet og kvalitet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er opptatt av at kvaliteten på tjenestene skal være god, enten de ytes av kommunen, spesialisthelsetjenesten eller private virksomheter. For å sikre dette er det nødvendig at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse til å utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte og at virksomhetene arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Etter loven har kommunene og spesialisthelsetjenesten et ansvar for å sørge for at brukere og pasienter får forsvarlige helse- og omsorgstjenester. De skal også sørge for at virksomhetene i alle deler av helse- og omsorgstjenestene arbeider systematisk med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Helsepersonell som utfører arbeid innen rammene av helselovgivningen skal utføre sitt arbeid forsvarlig, uavhengig av type ansettelsesforhold. Arbeidsgiver har plikt til å påse at forsvarlighetskravet oppfylles, også det uavhengig av ansettelsesforhold. Pliktene gjelder også for helse- og omsorgstjenester som gis av private som har avtale med kommunen eller de regionale helseforetakene. Den nye forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring som trådte i kraft i januar 2017 gir et godt grunnlag for en kvalitetsorientert ledelse og systemer for dette i den samlede helse- og omsorgstjenesten. Jeg forventer at denne følges opp av de ansvarlige i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Representanten Kjerkol viser blant annet til vikarbyrået Orange Helse AS. De regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp HF har etablert rutiner ved etablering av rammeavtaler for helsepersonellvikarer. Det blir gjennomført pre-revisjoner ved anskaffelse, og det er etablert strategier for revisjon av rammeavtale av leverandørene. I tillegg gjennomføres revisjoner umiddelbart dersom det meldes om mistanke eller at det er andre grunner til å iverksette revisjon av leverandør. Formålet med revisjonen er å sikre at de vikarer som blir formidlet til helseforetak i helseregionene er i tråd med rammeavtalenes bestemmelser, og om lønns- og arbeidsvilkår er i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser og likebehandlingsprinsippet. På vegne av de regionale helseforetakene inngikk Sykehusinnkjøp HF i 2015 en rammeavtale med Orange Helse AS med tanke på muligheten for leie av vikarer til helseforetakene. I desember 2015 ble det, etter mistanke om uregelmessigheter rundt de ansattes arbeidsavtaler i Orange Helse AS, gjennomført en revisjon av selskapet. Etter gjennomført revisjon ble rammeavtalen oppsagt med virkning fra 30. april 2016. Bruken av helsepersonell vikarer fra Orange Helse AS til tre av de fire regionale helseforetakene utgjør totalt 2,6 millioner kroner for perioden desember 2015 – til oppsigelse av rammeavtalene i 2016. De regionale helseforetakene og Sykehusinnkjøp HF følger opp rammeavtalene med enkelte vikarbyråene på en god og profesjonell måte. I utgangspunktet sikres kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene på samme måte uavhengig av hvem som har personalansvaret. Den enkelte kommune står, i tråd med prinsippene nedfelt gjennom kommuneloven, i utgangspunktet fritt til å organisere sine helse- og omsorgstjenester slik det måtte være mest hensiktsmessig ut fra lokale forhold og behov. Det er særlig nærhet til brukerne, effektiv tjenesteproduksjon og hensynet til demokratisk styring av tjenestene som begrunner lokal handlefrihet. Det følger av dette prinsippet at kommunen, i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 siste ledd, selv avgjør om tjenestene skal ytes av kommunen selv eller ved at kommunen inngår avtale med andre offentlige eller private tjenesteytere. Selv om kommunen velger å inngå avtale med private tjenesteytere, vil det likevel være kommunen som har det overordnede ansvaret for å sørge for et nødvendig og forsvarlig tjenestetilbud. Dette gjør at kommunen må forsikre seg om at private tjenesteytere de inngår avtale med, er i stand til å oppfylle lovens krav til nødvendige og forsvarlige tjenester. Som bestiller må kommunen finne gode løsninger og rammebetingelser som ivaretar pasienter og brukere på en trygg og verdig måte. Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020, består av om lag 50 ulike tiltak med en samlet bevilgning på om lag 1,5 mrd. kroner. Planen har til formål å bidra til en faglig sterk tjeneste, og å bidra til å sikre at tjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Flere kommuner velger å inngå avtaler med private tjenesteytere som leverandør for noen av sine tjenester. Dette kan gi pasienter og brukere mulighet til å velge mellom flere leverandører med ulik innretning. Jeg mener valgfrihet også bør kunne være et fremtredende element i den offentlige helsetjenesten. Valgfrihet er viktig i seg selv. Det gir mangfold og muligheter for pasienter og brukere.