Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:429 (2017-2018)
Innlevert: 01.12.2017
Sendt: 04.12.2017
Besvart: 11.12.2017 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Viser til svar på representant Åsmund Aukrusts spørsmål av 13. november, besvart av Klima- og miljøministeren 15. november, der Helgesen skriver at fagmiljøene er under betydelig press, og at departementet vil vurdere om det kan gjennomføres tiltak for å forenkle og effektivisere skogvernarbeidet.
Kan statsråden svare på i hvilke deler av skogvernprosessen det mangler kapasitet og på hvilke måter det er aktuelt å forenkle og effektivisere arbeidet slik at Stortingsvedtaket om 10 prosent skogvern kan nås innen rimelig tid?

Begrunnelse

Pr. i dag er omtrent tre prosent av den produktive skogen vernet. Med de siste årenes takt i vernearbeidet vil det ta mange tiår å nå Stortingets mål om 10 % vern av den norske skogen. Miljøorganisasjonene har i noen år bedt om en skogvernmilliard på statsbudsjettet. Trolig er dette også for lite for å nå 10-prosentmålet innen rimelig tid. Når det på statsbudsjettet, selv etter mellompartienes oppjustering, er en hvilepause i opptrappingen, er det alvorlig for vernearbeidet.
Om det i tillegg er slik at fagmiljøene er under press, at det ikke er kapasitet til å gjennomføre verneprosesser, hovedsakelig av frivillig karakter, vil vernemålet synes enda fjernere.
Det er av stor betydning å få utdypet hvor i forvaltningen det er mangel på ressurser. Er det i registreringsarbeidet, selve vernebehandlingen eller erstatningsdelen skoen trykker? Det er viktig å få svar på disse spørsmålene om svakheter og mangler skal rettes opp.
Det er viktig at vernearbeidet forseres av hensyn til det lille som er igjen av gammel, verneverdig skog i Norge.

Vidar Helgesen (H)

Svar

Vidar Helgesen: Da Stortinget i 2016 vedtok målet om 10 % skogvern ble det lagt til grunn at dette vil være et langsiktig mål, selv om satsingen på skogvern har økt betydelig de siste årene.
Regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre ble nylig enige om tidenes høyeste skogvernbevilgning på 467 millioner kroner for 2018. I tillegg har vi på våre fire første år bevilget nær 1500 millioner kroner til skogvern. Det er mer enn forrige regjering gjorde på sine åtte år. Vi har dermed mer enn doblet satsingen på skogvern.
Resultatet er at 295 viktige skogområder over hele landet er vernet siden høsten 2013. Dette har skjedd ved frivillig vern av privateid skog, og ved vern av offentlig eid skog.
I mitt tidligere svar til representanten Åsmund Aukrust, som representanten Arne Nævra viser til i sitt spørsmål, nevnte jeg at denne sterkt økte innsatsen i skogvernarbeidet de siste årene har vært mulig ved en imponerende innsats fra en rekke fagpersoner. Blant disse fagpersonene er eksperter som kartlegger henholdsvis skogvernverdier og tømmer-ressurser, skogsakkyndige som representerer henholdsvis staten og skogeierne i forhandlinger om frivillig skogvern, samt dyktige saksbehandlere i skogeierorganisasjonene, i fylkesmannsembetene og i Miljødirektoratet. Jeg viste også til at den økte innsatsen i skogvernarbeidet setter kapasiteten til disse fagmiljøene under betydelig press og at det derfor finnes grenser for hvor store skogvernbudsjetter som kan utnyttes effektivt, gitt de gjeldende saksbehandlingsregler og prosedyrer for skogvern etter naturmangfoldloven.
Departementet vil på denne bakgrunn vurdere om det kan gjennomføres tiltak for å forenkle og effektivisere skogvernarbeidet. Det vil også bli vurdert hvordan og hvor kapasiteten eventuelt kan styrkes. Som grunnlag for disse vurderingene vil departementet be om forslag og innspill fra Miljødirektoratet, som kjenner best til de ulike leddene og bidragsyterne i det praktiske skogvernarbeidet. Miljødirektoratet har de beste forutsetninger for å vurdere hvor konkrete flaskehalser i arbeidet finnes i dag eller kan oppstå i framtida, og for å vurdere og foreslå hvordan slike utfordringer kan løses.
Når vi skal vurdere aktuelle tiltak vil det fortsatt være en forutsetning at skogvernet skal skje på et godt faglig grunnlag, jf. bl.a. omtale i Meld. St. 14 (2015-2016) "Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold" om intensivert kartlegging som grunnlag for et kostnadseffektivt skogvern. En annen forutsetning er at verneprosessene fortsatt skal sikre tilstrekkelig medvirkning for berørte parter og interesser.