Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:430 (2017-2018)
Innlevert: 01.12.2017
Sendt: 04.12.2017
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 11.12.2017 av finansminister Siv Jensen

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): I 2013 gikk Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, inn for at eiere av fredede bygninger skulle få skattefradrag for restaureringskostnader og fritak for kommunal eiendomsskatt. Likevel har Høyre unnlatt å følge opp denne saken i den perioden partiet har sittet i regjering.
Hva har skjedd med Høyres politikk på dette feltet i tiden etter?

Siv Jensen (FrP)

Svar

Siv Jensen: Spørsmålet er opprinnelig stilet til klima- og miljøministeren. I samråd med denne er saken oversendt til Finansdepartementet, som fagdepartement for skattelovgivningen.
Etter eigedomsskattelova har allerede kommunene en skjønnsmessig adgang til å frita både fredede og andre bygninger fra eiendomsskatt, dersom de har «historisk verde». Av de 365 kommunene som hadde eiendomsskatt i 2016 hadde 239 kommuner vedtatt å frita en eller flere bygninger etter søknad. Riksantikvaren har oppfordret de kommuner som har innført eiendomsskatt til å benytte den muligheten eigedomsskattelova gir til å frita bygninger med historisk verdi.
Det har vært en betydelig økning i bevilgningene til tilskuddsordninger for de aktuelle målgruppene i de senere år. I budsjettforslaget for 2018 er posten som omfatter tilskuddsmidlene til bevaring av fredede bygninger i privat eie (FRIP-programmet) økt fra 120 mill. kr i 2014 til 142 mill. kr. Kulturminnefondet, som gir tilskudd til eiere av verneverdige bygninger, har også fått vesentlige økninger i sine bevilgninger fra 63,6 mill. kr i 2014 til 103,9 mill. kr i saldert budsjett for 2017.
Med hensyn til eiendomsskatt vil det være uheldig dersom det både gis fritak begrunnet i utgifter knyttet til vedlikehold og rehabilitering, samtidig som det gis direkte tilskudd fra det offentlige til dekning av de samme kostnadene. Dette vil forsterkes ytterligere dersom det også gis skattefradrag for de samme kostnadene. En slik ordning er dessuten vanskelig å målrette og administrere for Skatteetaten. Den enkelte eier måtte eventuelt føre regnskap over de kostnadene som er knyttet til vedlikehold av den fredede bygningen. Her måtte det tas stilling til hvilke utgifter som er fradragsberettigede og andre utgifter vedkommende måtte ha ved eiendommen. Det kan også oppstå spørsmål om kostnadene kan tilordnes den fredede bygningen i sin helhet, eller om de må fordeles mellom denne og andre bygninger på eiendommen, og eventuelt etter hvilken fordelingsnøkkel.