Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:437 (2017-2018)
Innlevert: 04.12.2017
Sendt: 04.12.2017
Besvart: 11.12.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Hvorfor vil ikke statsråden legge til rette for god etterlevelse av «bare én gang»-prinsippet, gjennom å legge til rette for økt bruk av samtykkeløsninger i offentlig sektor?

Begrunnelse

Oslo kommune ønsker å utvikle gode digitale løsninger for å gi bedre tjenester til sine innbyggere. Robert Steen, finansbyråd i Oslo, beskriver i et innlegg i Dagbladet28. november hvordan foreldre med lave inntekter ikke får den rabatten i barnehagen de har krav på grunnet manglende informasjon, tunge søknadsprosesser og at regjeringens byråkratiske it-politikk står i veien.

Gjennom aktivt samtykke kan vi som borgere nå eksempelvis gi Skatteetaten tillatelse til å dele opplysninger om oss med banken vi søker lån i. Slik gjenbruk er effektivt både for brukeren og det offentlige. Men Oslo Kommune kan ikke basere sine løsninger på dette, da offentlig sektor må ha egen lovhjemmel for å gjenbruke opplysninger, selv om samtykke kunne både gitt økt personvern og raskere framdrift.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre brukerne på nytt om forhold de allerede har opplyst. Dette omtales gjerne som «kun én gang», og er en av regjeringens hovedprioriteringer i IKT-politikken, jf. Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet.

Det totale volumet av skatteopplysninger som utleveres fra Skatteetaten til landets kommuner er betydelig. For å sikre en effektiv, praktisk gjennomføring av informasjonsutleveringen er en avhengig av et velfungerende rammeverk, både når det gjelder tekniske løsninger, men også det rettslige grunnlaget for utlevering av data.

Spørsmålet gjelder tilgang til opplysninger fra Skatteetaten. Jeg har derfor forelagt saken for Finansdepartementet. Finansdepartementet legger til grunn at skatteforvaltningsloven åpner for å utlevere skatteopplysninger til kommuner i forbindelse med behandling av søknader om redusert foreldrebetaling for barn i barnehage og skolefritid. Dette fremgår av brev av 19. januar 2017 til Trondheim kommune (vedlagt). Forutsetningen er at annet regelverk ikke er til hinder for å bruke opplysningene.

En eventuell utlevering basert på samtykke, istedenfor bruk av hjemmelen i skatteforvaltningsloven, ville medført behov for en rekke ressurskrevende tiltak, blant annet for å kontrollere og dokumentere at samtykket oppfyller de krav personvernregelverket oppstiller. Oslo kommune bør derfor bygge på lovhjemmelen for utlevering av de aktuelle opplysninger, da det fort kan oppstå uklarheter knyttet til rekkevidden av et samtykke. Reglene for samtykkebasert behandling av personopplysninger strammes forøvrig inn for offentlig sektor i forbindelse med innføringen av ny personvernforordning våren 2018.

Vedlegg til svar.

Vedlegg i pdf-format