Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:439 (2017-2018)
Innlevert: 05.12.2017
Sendt: 06.12.2017
Besvart: 12.12.2017 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Vil ministeren ta et initiativ for å endre loven, slik at alle elever med rett til skoleskyss får sitteplasser med bilbelter?

Begrunnelse

Siden tidlig på 2000 tallet har FrP jobbet for å sikre skolebarn i buss.
I 2012 ble "Forskrift om sikring av skoleelever i buss" vedtatt.
Fylkeskommunen plikter å dimensjonere skoleskysstilbudet ut fra at skoleelever med rett til skyss etter reglene i opplæringslova kapittel 7 og privatskolelova § 3-7 skal ha tilgang til sitteplass med bilbelte fastmontert.
I denne loven er det gjort et unntak for «bybusser», hvor det er tillat med ståplasser og unntak for belteplikt (Forskriften § 3 og § 4 gjelder ikke for skoleskyss som utføres med buss klassifisert som «Klasse I» (bybuss), jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) § 8-1 nr. 2. Siden forskriften ble vedtatt har det dukket opp oppslag i media om at det systematisk brukes «bybusser» til transport av skoleelever.
Man unngår da kravet om sitteplasser og bilbeltekrav. Dett er uheldig, da transporten ofte skjer i bynære strøk i fart opp til 80 km/t.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: Jeg finner innledningsvis grunn til understreke at skoleskyss innen det enkelte fylket er et fylkeskommunalt ansvar, på samme måte som kollektivtrafikken i fylket.
Sikkerhet i skolebarntransporten er allerede i dag ivaretatt gjennom særlige regler.
Forskrift om sikring av skyssberettigede skoleelever i buss pålegger fylkeskommuner og kommuner plikt til å sikre at alle skoleelever med rett til skoleskyss har tilgang til sitteplass med bilbelte på bussen. Denne forskriften trådte i kraft 1. juli 2013. Siden skoleskyssen ofte er integrert i den ordinære kollektivtrafikken, innebærer kravet også at rutetilbudet må dimensjoneres slik at den særskilte sikringsplikten overfor skolebarn kan oppfylles.
Det er i forskriftens § 2 tredje ledd imidlertid gjort unntak for skoleskyss som utføres med buss i klasse I (såkalte bybusser). Slike busser er hovedsakelig innrettet med ståplasser, de har ikke fabrikkmonterte bilbelter og de er konstruert for hyppig av- og påstigning ved trans-port i by og tettbygd strøk. Jeg vil nevne at det i november 2014 ble fastsatt at slike busser ikke kan kjøre fortere enn 70 km/t.
Unntaket som nevnt over ble gitt for å opprettholde fylkeskommunens adgang til å integrere skoleskyssen i det ordinære rutetilbudet. Slik samkjøring bidrar til å opprettholde et godt og fleksibelt kollektivtilbud, og legger samtidig til rette for kostnadseffektive skoleskysstilbud ut fra lokale forhold. På mange strekninger i og rundt bykjerner er det åpenbart hensiktsmessig av kapasitetshensyn og for å muliggjøre hyppige av- og påstigninger, å bruke busser i klasse 1 i det ordinære rutetilbudet. Det ble derfor ansett som nødvendig å gjøre unntak for skoleskyss som er integrert i kollektivtrafikk som utføres med slike busser.
En forutsetning for unntaket er imidlertid at det ikke gir økt risiko. Fylkeskommunene, i samarbeid med transportselskapene, skal derfor foreta en grundig vurdering av i hvilke tilfeller og på hvilke ruter det er forsvarlig å bruke bybuss ved skoleskyss. Dette ble gjort klart i merknaden til forskriftens § 3, hvor det også ble presisert at økt bruk av bybuss for å omgå forskriftens krav vil være uforenlig med forskriftens formål. Det vil med andre ord stride mot forskriftens formål å etablere nye skoleskyssruter – utenfor det alminnelige kollektivtilbudet – som utføres med bybusser.
Jeg er kjent med at det enkelte steder, tilsynelatende i strid med forutsetningene over, tas i bruk bybuss til særskilt skoleskyss. Jeg vil derfor vurdere om det er behov for å klargjøre regelverket ytterligere, og/eller om det er nødvendig å stramme inn på vilkårene for unntaket. Det kan eksempelvis vurderes å stille krav om at den aktuelle ruten ikke kan gå på vegstrekninger med fartsgrense over 50 km/t.